Wanja Marie Richardsen prøvde bueskyting ved en tilfeldighet for cirka seks år siden. Siden den gang har det ikke blitt mye tilfeldigheter, men heller målrettet jobbing og mange timer med buen.

– Jeg har funnet sporten som passer meg helt perfekt, sier hun. I Moss er det gode treningsforhold, og vi er faktisk den eneste bueskytterklubben i landet som har eget klubbhus.

Wanja kom flyttende til Moss for 10 år siden, og 21 åringen har altså bodd like lenge i Tromsø som her sørpå. Jeg trives i Moss, men har nå flyttet til Borre i Vestfold for å studere. Jeg studerer informasjonssystem og IT-ledelse, og er nå på mitt andre år. Bueskytingen har en sentral plass i livet mitt, og slik tror jeg det vil forbli i mange år til, sier hun.

– Hvordan begynte du med bueskyting?
– Det har seg slik at jeg har en hørselsskade på venstre øre, og jeg var på tur med hørselsforeningen. Der fikk vi anledning til å prøve, og jeg likte det umiddelbart. Senere, da jeg jobbet i forretningen «Idèriket» til min mor, kom en av kundene innom og anbefale bueskyting. Da tenkte jeg at dette må jeg bare undersøke nærmere, og dét har jeg ikke angret på. Jeg trener i snitt fem dager i uka, og selv med studier ved siden av, prøver jeg å opprettholde like mye trening nå, sier hun.

Konsentrasjonen på topp
– Hva skal til for å bli god i bueskyting?
– Mentalitet, teknikk og perfeksjonisme er gode egenskaper. Man må være mentalt sterk og ha god psyke, det er helt essensielt. Bueskyting er en mental sport, man må fokusere og tenke teknikk. Det gjelder å ikke tenke på hvor pila treffer, men bare konsentrere seg om jobben man gjør akkurat der og da. Med en gang man gjør jobben riktig, går pila i midten og man treffer blink. Så enkelt og så vanskelig, smiler Wanja.

– På hvilken måte har du utviklet deg siden du begynte?
– Jeg har blitt sterkere mentalt, helt klart. Jeg har også kommet meg mere ut, og jeg gruer meg aldri til å dra på trening, uansett hvordan jeg skyter. Jeg har fått mange gode venner i miljøet, og vi stiller alltid opp for hverandre. Det setter jeg pris på.

En sport for alle
– Bueskyting er en perfekt sport, og det spiller ingen rolle om man har en funksjonshemming. Det er en individuell sport, der alle kan delta, sier Wanja. I klubben i Moss er det et aldersspenn fra 10 år og opp til 70. Nasjonalt er det et eget paralympisk team, og vi har OL både for funksjonshemmede og funksjonsfriske. Selv har jeg aldri deltatt i Paralympics, jeg har hatt plass på landslaget frem til 2015. Ledelsen har dessverre besluttet å legge ned flere landslag, så nå venter vi på om det skjer noen endringer. Jeg har fryktelig lyst til å få en plass på landslaget igjen. Jeg har deltatt på masse stevner og konkurranser, både nasjonalt og internasjonalt, den siste store konkurransen var VM i Danmark i 2015. Ellers har jeg reist både i Tyrkia, Hellas, Bulgaria og Tyskland, sier Wanja.

– Er det stort bueskytermilø her i Moss?
– Nei, det er egentlig ikke så stort, så jeg oppfordrer flere til å komme å prøve!

Tenke positivt
– Hvordan forbereder du deg til konkurranser?
– Jeg pleier å slappe av dagen før, eller jeg drar på banen for å gjøre den siste finishen, å finpusse teknikk. Og så prøver jeg å tenke positivt. Uansett. Det er så viktig å psyke seg opp mentalt, å være i en god flyt.

– Hvilke mål har du fremover?
– Hovedmålet mitt er OL i Tokyo i 2020. Jeg fikk ikke mulighet til å være med til OL i Rio nå, og Tokyo satte jeg meg som mål for flere år siden, det er en stor drøm, sier hun. Ellers er det VM i Mexico i oktober 2017, det er akkurat et år til, og planen er å trene målrettet fem til det.

Jeg ønsker å reise internasjonalt og delta på stevner for å få erfaring og oppfriskning. Det er mye å lære ved å delta på utendørs-konkurranser, selv om jeg egentlig foretrekker innendørs, sier hun. Jeg er egentlig ikke så glad i det varierende været.

– Hva er det perfekte været for bueskyting?
– Det tror jeg nok må være overskyet vær og vindstille. Sol og vind er en dårlig kombinasjon, smiler Wanja. Jeg bruker mye tid på å trene teknikk innendørs, for å bli bedre med buen utendørs, uansett vær.

– Blir du noen gang lei?
– Ja, det skjer det og. Når jeg ikke når målene mine, kan jeg bli litt lei. Også i dager og perioder hvor jeg ikke skyter så bra, og ikke har hodet på plass og gjør jobben ordentlig, rett og slett. Men jeg er litt for sta til å gi meg, og så vet jeg jo innerst inne at det er gøy, og at det faktisk er i motgang man vokser.

– Hva er dine største meritter?
– Jeg har flere NM gull, og har også fått forbundets pokal. Jeg har tre NM gull på rad som junior, og en del sølv og bronsje i seniorklassen, det er den klassen jeg tilhører nå. Der er det litt tøffere konkurranse. Det gjelder som sagt å ha fullt fokus, og jeg merker at såpass mye mental trening har gjort meg sterkere i andre sammenhenger i livet også. Og ikke minst tolmodighet; det kan absolutt være en fordel å ha med seg ellers i livet.

Men mest av alt driver jeg med dette fordi jeg synes det er gøy. Det er det aller viktigste, avslutter Wanja.

Tekst: Kristin Gudbrandsen
Foto: Jørn Mortensen

Del
Foregående artikkelFord EcoSport: Kompakt og morsom mini SUV
Neste artikelAmbassadør Hagen
BBF Magasinet - Bil Bolig Fritid - Blir produsert av PS Press Reklame. I tillegg til å være et nettsted er det også et trykk magasin som kommer ut en gang i mnd. i 21.000 eksemplarer. Ta kontakt med Jørgen for mer informasjon om annonsering 926 82 695

NO COMMENTS