Etter å ha blitt nordisk mester la Leif Lødeng opp som bokser som 22-åring. Satsingen tok for mye tid og han kunne ikke leve av sporten. Nå bruker 53-åringen mer tid enn noen gang på sporten han elsker. – Jeg vil gi noe tilbake, smiler han.

I et lite primitivt kjellerlokale i Mossehallen lukter det skikkelig svette. Fra taket henger punchingballer. På veggene henger både falmete avisutklipp fra tidlig på 80-tallet og nye utklipp som forteller at Moss Bokseklubb lever i beste velgående.

Sammen med Tyson
Leif Lødeng ankommer treningslokalet sammen med Tyson. En liten firbeint venn som uten tvil har en mye bedre atferd enn bokseren med samme navn. 53-åringen forteller at Moss Bokseklubb er sterkere enn på lenge.

– Vi har mange aktive og aldri hatt så mange nybegynnere. Økonomien har heller aldri vært bedre noen gang, takket være mange gode sponsorer og andre støttespillere, smiler Leif Lødeng.

Dette kjellerlokalet er Lødengs tilholdssted fire kvelder i uka. Han er sportslig ansvarlig, trener og leder i Moss Bokseklubb.

– Det går mye tid, men jeg vil gjerne gi noe tilbake til klubben og sporten som betød så mye for meg i oppveksten. Etter å ha vært trener noen år, så ble det også til at jeg tok på meg ledervervet. Nå tar jeg en sesong av gangen. Jeg håper enda flere foreldre og andre interesserte får lyst til å engasjere seg, for dette er en sunn og frisk klubb med et godt miljø.

Ga seg på topp
Det var i siste halvdel av 1970-tallet og første del av 80-årene Leif Lødeng hadde sin mest aktive periode som bokser. Han var landets beste i klassen og sanket inn titler og seire i både nasjonale og internasjonale kamper.

– Det største var da jeg ble nordisk mester. Jeg bokset også mange landskamper mot store boksenasjoner, mimrer han.

I 1984 var Moss Bokseklubb representert i OL, som da gikk i Los Angeles. Klubben hadde i denne perioden mange toppboksere. Kjell Ivar Torbjørnsrød, Stig Lindgren, Petter Lund, Stefan Stolinski, Ulf Bachke, Javid Aslam og selvsagt Leif Lødeng var fryktede motstandere for de fleste. Javid Aslam gjorde det til og med så skarpt at han kom seg gjennom det trange OL-nåløyet.

– Kanskje jeg også hadde greid kvalifiseringen. Etter nordisk-tittelen var jeg en klar kandidat til EM, men jeg valgte i stedet å legge boksehanskene på hylla. Som 22-åring sa jeg til meg selv at jeg måtte ha noe å leve av, så jeg satset på jobb. Skal en være med i toppen i denne sporten må en gi 100 prosent. Det går an å kombinere jobb/studier og satsing, men det blir ikke så mye å leve av.

Ut i jobb som 10-åring
Dette med jobbing er noe Leif Lødeng lærte seg tidlig. Allerede som ti-åring hadde han sin første jobb.

– Siden jeg kom fra gård så var jeg vant til å måtte jobbe. Jeg var ikke mer enn ti år da faren min døde, og mor ble alene med oss ungene. Da måtte alle bidra, så jeg fikk meg jobb som jordbærplukker.

Det var faktisk i jordbæråkeren Ryggegutten ble introdusert for boksesporten.
– Jeg jobbet sammen med en kamerat som var med i Moss Bokseklubb. Han dro meg med. I bokseklubben ble vi tatt veldig godt vare på. Klubben hadde flotte trenere og ledere som var både omsorgsfulle og dyktige. Jeg trente mye, allerede som ti-åring var jeg oppe i fire økter i uka, og det ga resultater. Jeg var nok ikke så tøff, men var god teknisk og kjent for å være rask.

Gir alle et håp
Leif Lødeng synes det er hyggelig å se tilbake, men er mest opptatt av å se framover.
– Fremtiden til Moss Bokseklubb er lys. Rekrutteringen har aldri vært bedre. På nybegynnerpartiene har vi hatt opptil 40 deltakere.

Da er det trangt her. På de videregående partiene er vi 12-15 boksere. Vi har mange gode talentfulle boksere med riktig innstilling. Noen trenger et par økter om dagen, og i fjor fikk vi både en landsmester, en NM-tittel i ungdomsklassen og en tredjeplass i senior-NM for nybegynnere. Kommende sesong har vi trolig også en bokser på landslaget.

Selv om boksing er en tøff sport så understreker Leif Lødeng at de på alle måter er opptatt av å ta vare på sine utøvere.

– Vi kaster ikke boksere ut i kamper før de selv er klare for det og virkelig vil det. De må gå gradene, og vi er nøye på at alle skal møte boksere på sitt samme nivå. Det er klart det er litt tøft, men alle tåler å få seg en på øyet innimellom. Men vi som er trenere og sekundanter i kampene følger nøye med så utøverne ikke får for mye juling. Så fort vi ser at det blir rått parti stopper vi kampen. Det err vår plikt å ta vare på bokserne våre. Helse går foran alt annet.

– Men vi er ikke så opptatt av at alle som er her er talenter eller kan bli gode. Målet vårt er å gi alle et håp og sjansen til å trene med noe de synes er morsomt og givende. Men det viser seg jo stadig at trening gjør mester. De som aldri gir seg, som har rett innstilling, kan komme langt.

PS! Det er ikke så lenge siden Leif Lødeng selv var i ringen heller. Han deltok i NM for Old Boys, hvor han tapte mot en annen tidligere toppbokser, Per Arne Skaug.

– Jeg er vel ikke helt enig i dommeravgjørelsen, men jeg kom meg i hvert fall gjennom tre runder, smiler han.

Tore Kubberød (tekst)

Jørn Mortensen (foto)

Del
Foregående artikkelDonald tegner fra Son
Neste artikelRenault Talisman; Utfordreren
BBF Magasinet - Bil Bolig Fritid - Blir produsert av PS Press Reklame. I tillegg til å være et nettsted er det også et trykk magasin som kommer ut en gang i mnd. i 21.000 eksemplarer. Ta kontakt med Jørgen for mer informasjon om annonsering 926 82 695

NO COMMENTS