Tom Otto Mathisen har alltid hatt lyst på veteranbil, men han var innom temmelig mye annet innen han kom dit.

– Det begynte med motorsykler, jeg hadde en Honda CB 1970-modell som jeg restaurerte, og deretter en Matchless ensylindret 350-kubikker fra 1960, en skikkelig «Heart Beat»-sykkel.

– Aldri Harley-Davidson?
– Nei, de bråker for mye, jeg har holdt meg til japanske og engelske.

– Skrudd mye selv?
– Ja, faren min var maskinist, og jeg hang støtt «i ræva» på ham når han holdt på med noe teknisk, så det ble plukking på biler og båter og gressklippermotorer og det som var.

Lada 1000
Ti år gammel fikk Tom Otto sin første moped, en Puch Maxi «Trå meg i hjel». – Den kunne jeg kjøre en runde på gårdstunet hos farfar før jeg måtte skru av tennpluggen og få tørket den. Men jeg utvidet aksjonsradiusen litt, og var nok innom veier som ikke lensmannen hadde vært helt fornøyd med.

Etter hvert som den unge Refsnesgutten kom i mer trafikklovlig alder kunne han dyrke motorinteressen i et rikt mopedmiljø rundt ungdomsklubben Rampa, og lot fotball være fotball. Og da han ble 18 (får vi håpe) ble det bil.
– En Lada 1000, den tok jeg ut som lønn for en jobb jeg hadde gjort for en i familien.

– Kanskje ikke bildrømmen for en ung gutt?
– Ladaen var fin, den, selv om jeg etter hvert kjørte i hjel motoren. Den kunne sveives i gang, og så hadde den nålefiltsete, det klødde, og varmeapparat som virket bare en vei, oppover, så inni der kunne det bli tett. Men jeg var faktisk glad i den bilen.

Det har blitt mange biler på Tom Otto etter hvert, og han har mekket og skrudd og greid seg bra, inntil to trafikkulykker satte en kontant stopper for den slags aktiviteter.
– Jeg klarer nok ikke det lenger, nakken tåler ikke den typen jobbing.

– Men du gir deg ikke med bil?
– Nei, jeg skulle jo ha veteran, vet du.

Nye glansdager
Så Tom Otto Mathisen gikk dit han pleier å gå, til Finn. Og fikk seg en tur til Bjørkelangen.

– Hva fant du der?
– En Plymouth P3 Standard med en 3,3 l sideventilert rekkesekser, 82 HK, tre gir, 1937-modell, blå. Den kan også startes med sveiv. Og den er bygd i Moss.

For med bilen fulgte det en historikk som viste at den hadde kommet som deler i trekasser til Norge, hvor den var blitt montert på Automobilfabrikken på Kambo. Derfra var den blitt solgt til skreddermester Jørgen Høegh i Oslo for 6300 kroner, og var i familiens eie fram til 1971, da den ble solgt til en annen eier i Oslo, og deretter til Eide på Vestlandet. Så havnet den i Trondheim, hvor den ble restaurert, og videre til Bjørkelangen, hvorfra den ble reddet tilbake til Moss, hvor den hadde rullet ut av den røde mursteinsbygningen på Kambo for åtti år siden

– Han jeg kjøpte den av på Bjørkelangen skulle egentlig bygge den om til hot rod, men han syntes den var for fin til det. Og så syntes han det var helt topp at den skulle tilbake til Moss.

– Og her blir den?
– Det kan du være sikker på, den skal aldri bort fra Moss.

Bilen er i meget god stand, men det er noe småplukk som Tom Otto vil ha rettet på, og siden han ikke kan gjøre det selv venter han på et prisoverslag fra en anerkjent karosserimaker.
– Jeg vil ha alt som det var originalt, så det hadde jeg uansett ikke klart å gjøre selv. Dessuten skal den omlakkeres etter hvert, den skal skinne og ha nye glansdager.
Plymouth’en er nydelig å kjøre, forteller den glade eieren, med behagelig sofa både foran og bak, originalt, velholdt interiør, og en bensinmotor som maler som en meget tilfreds katt.
– Og så er det jo så hyggelig og sosialt, folk smiler og vinker, ikke rart jeg har blitt glad i denne bilen.

KildeFoto Jørn Mortensen
Del
Foregående artikkelStamsaas Moss: Fords mest avanserte småbil
Neste artikelVW e-Golf: – Spenning som varer
BBF Magasinet - Bil Bolig Fritid - Blir produsert av PS Press Reklame. I tillegg til å være et nettsted er det også et trykk magasin som kommer ut en gang i mnd. i 21.000 eksemplarer. Ta kontakt med Jørgen for mer informasjon om annonsering 926 82 695

NO COMMENTS