Jan Erik «Kremmer’n» Fredriksen spilte fotball fram til han ga seg som old boys 48 år gammel. Siden har han trent. Stort sett hver dag. Men golf spiller han ikke.

– Jeg løper to – tre ganger i uka, og går hver dag. Og så trener jeg styrke på Brannvakta, og løper Mossekarusellen. Det gjorde jeg forresten da jeg spilte fotball, også.

– Så formen er bra?
– Ja da, den er grei, selv om jeg har litt trøbbel med et kne. Men det er ikke verre enn at det holdt til en syv kilometers løpetur i går.

– Da bør en godt voksen mann være fornøyd.
– Det er jeg.

Sign on fee
Det var som smågutt på Rapid han satte inn sine første kontante tacklinger, men opplevde da han kom i junioralder at det kunne være vanskelig for unggutta å slippe til. Dermed tok han kontakt med Moss Fotballklubb, som hadde en god og aktiv yngres avdeling, og fikk full støtte av faren sin, selv om dette ikke var særlig populært i miljøet han kom fra.

– Rapid var klubben for arbeiderpartifolk, og MFK for Høyre, så faren min fikk nok høre det. Men han skjønte at det var viktig for meg å få spille fotball, og ga meg full støtte.

Dermed stilte unge Jan Erik i kiosken til «Peppær’n» som var formann i yngres avdeling, og skrev under overgangspapirene. Sign on fee var en pølse i brød og en cola.

– Tidlig proff?
– Ja, men jeg hadde nok gått over uten den pølsa, også.

Så var en lang og begivenhetsrik karriere i byens fotballstolthet i gang, en karriere som etter 434 klubbkamper hadde gitt ham så vel seriesølv som cuptap.

Hæler og ræver
– Den cupfinalen mot Lillestrøm i 1981 var en sur opplevelse, vi var jo ikke med i kampen før den siste halvtimen, da Per Otto «Pirion» Karlsen ble satt innpå. Jeg kan ikke fatte hvorfor han ikke spilte fra start, han var jo i sitt livs form.

– Ikke så morsomt på banketten etterpå, da?
– Nei, når du sitter ved taperbordet på Grand etter en cupfinale er det bare en ting du tenker på, og det er å komme deg hjem.

Men han var nok med på langt flere oppturer enn nedturer i løpet av MFK-karrieren, med seriesølv i 1979 som et naturlig høydepunkt. MFK var den gangen et lag preget av usannsynlig mange lokale talenter som slo ut i full blomst samtidig, og de eide ikke respekt for noen som helst motstander.

– Da vi var på topp spilte vi en vanvittig angrepsfotball. Jeg var forsvarer, og så bare en haug med hæler og ræver som forsvant oppover i banen. Vi vant en treningskamp mot Lillestrøm 12-3, da var jeg som midtstopper ikke nær ballen fra 3-0 til 9-0.

Merkeklubben
Cuptapet mot Lillestrøm ble den siste kampen hans i MFK. Da var han 31 år gammel, og hadde spilt 434 kamper.

– Da ble jeg æresmedlem i klubben, og tenkte at nå var det på tide å gi seg.

Deretter ble det noen år tilbake i Rapid, før han spilte old boys i MFK fram til han var 48 år, og ble norgesmester med det laget.

– Har du fremdeles kontakt med gutta?
– Å ja, vi treffes jo på Melløs, og så er jeg i merkeklubben hvor vi er rundt 35 mann som har fått utmerkelse, der arrangerer vi litt moro. Og så er det julebord og fester, og jeg har vært med i styret i Eldres avdeling.

– Kommer Moss noen gang tilbake i toppen, da?
– Drømmen min er at de etablerer seg i 1. divisjon, i det som nå kalles OBOS-ligaen. Noe høyere tror jeg ikke er realistisk.

– Hva med å slå sammen MFK og Sprint?
– Det ville vært tingen, men det har det alltid vært stor skepsis til, særlig fra Sprint. Og historisk sett har det ikke vært så mange Jeløygutter som har spilt på MFK, da jeg spilte var det bare en. Men med ett lag i stedet for to tror jeg det ville være mye greiere å få sponsormidler, blant annet.

Ikke data
Ved siden av fotballen er det fisking som har tatt største delen av fritiden til Jan Erik Fredriksen. Han er ute med kastestanga hver uke, og kjenner stort sett til det som finnes av fiskeplasser i distriktet.

– Og får fisk?
-Ja visst, i går var jeg på Hesteberget og fikk bra med makrell.

– Hva gjør du med den, da?
– Dytter den full av selvdyrkede urter og griller den. Men jeg skjønner hva du mener, det blir ikke så veldig mange makrellmiddager i løpet av sommeren.

Så det blir ikke mye tid til kryssord og bingo for feiermesteren som pensjonerte seg for fire år siden, da han var 63.

– Enn data, driver du noe med det?
– Ikke i det hele tatt. Jeg lærte meg det som var absolutt nødvendig i jobben, men jeg liker mye bedre å være rundt og prate med folk. Det savner jeg nok litt, den daglige kontakten med de fine gutta på brannstasjonen. Jeg var tross alt der i 48 år, og fikk Kongens fortjenestemedalje i sølv.

Rapidgutt
Han trives godt i enebolig sammen med fru Vigdis i solrike og fredelige Ekholtgrenda. Hun har to barn, og Jan Erik tre barn og to barnebarn.

– Vi har det eldste barnebarnet så ofte vi kan, det er jo så moro å se utviklingen, nærmest fra måned til måned. Det yngste er bare noen uker, så der må vi nok vente litt.

Og så skal han stemme til høsten.

– Som gammel MFK’er eller Rapidgutt?
– Det blir som Rapidgutt, det, Arbeiderpartiet.

– Hva med kommunesammenslåing?
– Absolutt, slå sammen Moss og Rygge. Heldigvis virker det som det er stadig flere som er på glid i den saken.

– Til slutt, jeg vet at du har hatt sterk motstand mot det tidligere, men nå er det vel på tide at du som gammel fotballgutt begynner å spille golf?

– Ikke tale om, jeg er i altfor god form til å drive med det, he he.

Tekst og foto: Lars Rune Debes

Del
Foregående artikkelPiraten i bystyret
Neste artikelTo veteraner på tur
BBF Magasinet - Bil Bolig Fritid - Blir produsert av PS Press Reklame. I tillegg til å være et nettsted er det også et trykk magasin som kommer ut en gang i mnd. i 21.000 eksemplarer. Ta kontakt med Jørgen for mer informasjon om annonsering 926 82 695

NO COMMENTS