Det er ikke bare det at han måler nærmere to meter som har gjort at Terje Kinn har bragt banjospillet her til lands til nye høyder, men også det at han femten år gammel bestemte seg for å bli best på sitt instrument. Som den gangen for øvrig var gitar.

Terje Kinn– Jeg skyndte meg hjem fra skolen hver dag, og fikk unna leksene, så jeg kunne komme i gang med gitaren. Og jeg har aldri angret på all innsatsen jeg la ned, jeg tror det er viktig for ungdom å ha noe altoppslukende, noe som gjør at du ikke har tid eller lyst til å henge på hjørnet og røyke hasj.

Gitar var uten tvil hans greie, og fra han var atten år gammel spilte han ute, Ry Cooder, Neil Young, og slike ting. Inntil han en dag konverterte til banjo.

– Hva skjedde? Fant du ut at det var greiere å administrere fire og en halv streng enn syv?

– Det var nok ikke akkurat sånn. Jeg hadde en kamerat som var god til å snuse opp ny musikk, og en dag hadde han fått tak i en plate med Lester Flatt og Earl Scruggs, banjomusikk. Da var det gjort.

Dermed var Terje Kinn i gang. Han fikk lånt seg en banjo, og fikk snart et visst grep, ikke bare med venstre hånd, men og også med høyre, på three finger picking. Videre ville tilfeldighetene at han ble kjent med noen amerikanske bluegrassmusikere som var i Norge og spilte.

– Hvordan skjedde det?

– Jeg elga meg innpå dem.

Han fikk bli med og jamme med dem, og lærte masse.

– Spesielt en av dem tok meg mange mil videre.

Dette var på slutten av syttitallet, og gruppa Gone at last så dagens lys med Terje Kinn som høytragende banjospiller. De turnerte hele Norge med Rikskonsertene, og var også på to turneer i USA.

– Nordmenn som spilte bluegrass i USA?

– De syntes det var eksotisk.

Det går lynkjapt for seg når banjogutta drar på, også for vår strengeknekt fra Kallum.

– Kanskje det er viktigere å være kjappfingra enn musikalsk?

– He he, håper ikke det. Nei, du må nok ha med deg en god del musikalitet også for å bli god på banjo. Instrumentet har sine begrensninger, men det skjer stadig noe nytt. En som har tatt det et langt skritt videre er Bela Fleck, han har satt banjoen inn i en mengde nye sammenhenger. Så lener vi andre oss på ham og andre som har gått i bresjen.

Nå skal det vel sies at Terje Kinn ikke er blant dem som lener seg mest på andre, han bidrar i aller høyeste grad til å eksponere og promotere bluegrass og tilliggende musikk her til lands, og det på et nivå som har fått Øystein Sunde til å mønstre ham på sitt mannskap Meget i sløyd. Og til høsten bærer det på turne, igjen. Dessuten har han vært banjomann på mer enn hundre CDer, med blant andre Henning Kvitnes, Rita Eriksen, og altså Øystein Sunde.

– Har du noe på gang nå, da?

– Ja visst, jeg skal spille inn en CD med akustisk blues fra 20- og 30-tallet med Knut Hem, og så kommer det en rockabilly-CD med Hot Rod Double. Dessuten kommer det bluegrass med The Bluegrass Playboys, og en utgivelse med Øystein Sunde.

Terje Kinn står solid plantet i amerikansk musikktradisjon. Han har latt seg påvirke av artister som Woody Guthrie og Bob Dylan, og er spesielt opptatt av musikere som har tatt instrumentet litt videre.

– Det er selvfølgelig viktig med gode tekster, også, men musikken er nok det viktigste for meg.

– Hva med jazz?

– Har jeg absolutt sansen for. Chet Baker, for eksempel, minimalistisk men megetsigende.

Men selv om han nyter det vakre og bestandige, vil han alltid videre.

– Jeg liker at musikken forandrer seg, jeg er ikke så opptatt av tradisjoner. Den norske folkemusikken, for eksempel, synes jeg er altfor statisk. Vi må komme videre.

– Men hvis man begynner å tukle med sånne ting mister man vel sitt publikum?

– Mister noen, kanskje, men får nye. Vi må ta noen sjanser, det er sånn musikk utvikler seg.

Terje har i perioder levd av musikken, men han har også arbeidet i barnevernet i en årrekke. Og siden 2012 har han vært ansatt som avdelingsleder ved Skarmyra allaktivitetshus, med ansvar for drift, administrasjon og personale. Og trives stort med det.

– Jeg føler meg privilegert som får lov til å holde på med dette, med kultur, ungdom og musikk.

– Ja, hva driver dere med her, da?

– Vi må vel kunne si at dette huset er en ganske unik integreringsarena, blant annet, med Moss Voks, åpen barnehage, og tospråklig fritidsklubb. Og så har vi øvingsrom for band, og studio hvor man kan spille inn demoer og CDer. Vi driver seks fritidsklubber rundt i byen, vi har ferieklubben, og vi har kafeteria med kjempegod mat. Og så arrangerer vi konserter, og har lokaler til utleie.

– Ikke noe småtteri?

– Nei, og det er som sagt en fornøyelse å få være med på dette. Det er mye jobb, men det er meningsfull jobb.

Terje har nådd et musikalsk nivå hvor han med særdeles god samvittighet og grunn kunne lene seg tilbake og være tilfreds.

– Tilfreds? Err’u gæern, jeg er aldri tilfreds, synes aldri jeg er på rett nivå. Jeg har ingen ambisjoner om å bli mer kjent eller sånne ting, men jeg har absolutt ambisjoner med musikken min.

– Plages du når du hører dårlig musikk?

– Nei, jeg plages vel ikke, kan heller synes det er morsomt. Og musikken bør ikke være dårlig selv om man for eksempel synger heller tvilsomt. Se på Bob Dylan, for eksempel, han har vel aldri sunget en rein tone, men du verden så flott det er.

Men ikke en gang for Terje Kinn er livet bare musikk. Han lever familielivet, er sosialt engasjert, og er interessert i bildende kunst og litteratur. Og så trener han på treningssenter.

– Tja, litt prektig? Skal ikke en musiker jamme og røre og drikke Budweiser og Jack Daniel’s halve natta?

– Jo da, og det har jeg da også gjort, men det gidder jeg ikke lenger. Nå tar jeg bilen og kjører hjem når jeg er ferdig for kvelden. Det skal tross alt kombineres med et mest mulig normalt familieliv. Dessuten spiller du ikke bra banjo med noen øl under vesten, der må det være full skjerping.

– OK. Til slutt, blir du aldri lei av musikk?

– Skjønner ikke spørsmålet.

Tekst og foto: Lars Rune Debes 

Del
Foregående artikkelRepresentanten Lysø
Neste artikelBest i de(t) lange løp
BBF Magasinet - Bil Bolig Fritid - Blir produsert av PS Press Reklame. I tillegg til å være et nettsted er det også et trykk magasin som kommer ut en gang i mnd. i 21.000 eksemplarer. Ta kontakt med Jørgen for mer informasjon om annonsering 926 82 695

NO COMMENTS