Portvin er en sterkvin, laget etter strenge regler på druer fra Dourodalen, som ligger i det nordøstlige hjørnet av Portugal. Området er bratt, og for å holde jorda på plass og samtidig kunne arbeide der, måtte vinbøndene bygge terrasser. Mens vingårdene, eller quintaene som de heter, ligger oppe i dalen, har de store portvinsvinhusene, mange av dem med engelske navn, tilhold i byen Porto hvor mesteparten av vinen blir distribuert fra. Det er også fra denne byen vinen har fått sitt navn. De er stolte av vinen sin, og et ordtak sier : «All wine would be port…..if it could»

Det er ofte tilfeldigheter som gjør at man oppdager nye ting, så også med portvin. Engelskmennene hadde i mange år kjøpt bordeauxvin fra Frankrike, men da disse landene kom i krig med hverandre på 1600-tallet, og det ble handelsboikott av Frankrike, måtte de se seg om etter andre vinland de kunne kjøpe rødvin fra.

Alternativet ble Portugal, men kvaliteten var ikke god på vinen som ble produsert ved kystområdene i nord. Noen engelskmenn ville undersøke om de lagde bedre vin lenger inn i landet, og under et måltid i et kloster, ble de servert en helt annen og bedre vin. Det viste seg at den var tilsatt druebrennevin under gjæringen. Femti år senere ble all portvin forsterket.

I dag blir den gjærende druemosten tilsatt brandy ca. midtveis i gjæringen for å stoppe gjæringsprosessen slik at en del sødme bevares og alkoholgraden økes til 16-20 % i den ferdige vinen. Det meste som produseres av portvin er vanlig ruby, hvit portvin og tawny som lagres på fat i 2-3 år. Det lages både tradisjonelle søte og tørre hvite portviner, men flere og flere produsenter lager nå aperitifftyper laget som hvitvin men tilsatt druebrennevin like før gjæringen stopper.

Ruby er en ung rød portvin mens tawny er en blanding av ruby og hvit portvin eller en ren ruby som har fremskyndet modningen på fat på quintaen før den kommer til vinhusene i Porto. Det er en lettere vin enn ruby.

Mer interessant er tawny som lagres på fat over lengre perioder. Det mest vanlige er 10, 20, 30 eller 40 år som angis på etiketten. Denne lange lagringen gjør at vinen får en gulbrun farge og en smak av nøtter og tørket frukt.

En annen type av tawny er colheita (årgang). Dette er viner som lagres på fat i mange år før de tappes på flaske, de yngste etter 8 år. Men mange tappes mye senere. På denne måten blir det lagrede årgangstawnyer. For å unngå forveksling med vintage port, må det stå på etiketten at den har vært lagret på fat.

Vintage port er alltid blitt betraktet som toppen av portvin. Den lages bare i spesielt gode år med druer fra de beste vinmarkene. Den tappes på flaske når den er 2 år gammel, og den fortsetter å modnes sakte på flaske i flere tiår. Under modningen utskiller vinen et bunnfall, og den må derfor dekanderes før den drikkes. Sødme og fruktighet kommer godt fram i unge vintage portviner, men etter noen år vil vinen lukke seg, dvs. den får liten duft, skarpe tanniner og lite frukt. Men etter 10, 15, 20 år eller mer vil den åpne seg igjen som en utrolig god vin.

En riktig gammel vintage portvin vil oppføre seg som en gammel flaske rødvin når den blir åpnet. Den bør drikkes i løpet av kvelden.

Late bottled vintage (LBV) er viner fra et oppgitt år, som produseres hvert år. Den ligger på fat i 4-6 år før den tappes på flaske samtidig som den blir filtrert. Den er drikkeklar og blir ikke bedre ved lagring.      

Portvin er blant de mest lagringsdyktige vintypene som finnes.

Å nyte et glass portvin eller to uten «følge», kan jeg anbefale.

Ellers passer det godt til søte bærdesserter og kanskje aller best til en blåmugg-ost.          

Del
Foregående artikkelBOBLER TIL 17.MAI
Neste artikelFASTELAVNSBOLLER
BBF Magasinet - Bil Bolig Fritid - Blir produsert av PS Press Reklame. I tillegg til å være et nettsted er det også et trykk magasin som kommer ut en gang i mnd. i 21.000 eksemplarer. Ta kontakt med Jørgen for mer informasjon om annonsering 926 82 695

NO COMMENTS