– Jeg har bestandig vært glad i å prate. Og vet du hva det fine med radio er? Man får prate helt uforstyrret, uten at noen avbryter deg. Også er man jo hellig overbevist om at man kun forteller gode historier, selv om det kan være greit med en realitetssjekk i blant. Mossingen Niklas Baarli er programleder for «Verdens Rikeste Land» på P3, og BBFs utsendte tok turen til Marienlyst for en prat- og slapp så vidt til.

– Jeg benytter ofte anledningen til å snakke om Moss på lufta. Og jeg snakker alltid opp hjembyen min, uten unntak. Jeg liker mossinger, rett og slett. Det fine er at Moss som by ikke prøver så hardt på å være noe annet enn det er.

Tønsberg for eksempel, prøver beinhardt på å være et slags mini-Oslo. Det blir for dumt. Moss har bevart småbymentaliteten, selv om det absolutt skjer stor utvikling der også. Og dessuten er mossinger en slags mild form for Østfoldinger. De er Østfoldinger uten å være brautende kan man si. Ja, Moss er bra.

Det tar ikke lang tid å varme opp radioprateren. Gi han et stikkord, og han prater og gestikulerer og ler og tøyser. Ikke ulikt det han gjør på lufta. – Det blir litt «armer og bein» og så er jeg glad i å le, og finner morsomheter i mye.

– Hva slags program er «Verdens Rikeste Land?»
– Det er et aktualitetsmagasin som går på ettermiddagene, og har som formål å formidle nyheter på en lettfattelig måte. Vi leser avisa for folk og tar ofte inn eksperter, forskere og politikere for å gå litt mer i dybden og få de til å forklare hva de egentlig mener. Og så har vi sport og det er vi faktisk det eneste programmet på P3 som har.

Hjemmelagd radiostudio
Niklas har bodd i Trondheim de siste seks årene, og jobber i P3s avdeling på Tyholt, sammen med 30-40 andre. Avdelingen er nesten like stor som i Oslo og sender mange kjente program for P3 lyttere som blant annet; Filmpolitiet, Urørt, Hallo P3, Jørn, P3- dokumentar, for å nevne noen.

– Hvordan begynte din radiokarriere?
– Vet du, jeg har i grunn alltid visst at jeg ville jobbe med radio. Da jeg var 13 år bygde faren min et radiostudio på gutterommet og da var det gjort. Jeg lagde radioprogram for meg selv på internett, og fikk noe tilfeldige kompiser til å komme å høre. De som gadd, smiler han. Det var fullstendig innholdløse program, men jeg fikk trent opp prateferdighetene mine. Nå er jeg 26 år og har ikke tenkt til å gi meg med dette, jeg stortrives.

Niklas forteller at han er en «halvstudert røver» som hoppet av videregående skole. – Jeg gikk et år på folkehøgskole i Drammen, valgte radiolinja, og det er det første jeg har fullført i mitt liv. Jeg fikk lov til å jobbe i radio Drammen ved siden av, og var så innom radio Moss. NRKs Ronny på P3-morgen hadde hørt meg, og synes jeg var en lovende radiostemme. Jeg ble oppfordret til å søke, og fikk et års vikariat. Etter ca et halvt år hadde jeg sikret meg fast jobb, og siden har jeg blitt værende.

– Hva er det morsomste med radio?
  Jeg synes jo generelt at radio er gøy, men det jeg liker aller best er kanskje P3-aksjonen. Det er 100 timer direktesendt radio til inntekt for et godt formål. Jeg har vært med tre ganger nå, og det er nok det morsomste jeg gjør i løpet av et år. En slags radioens «Big Brother» kan du si.

Camping på Nes
Niklas kan prate lenge og varmt om radio, men har mye annet på hjertet også. Vi penser oss tilbake til hjemlige trakter.

– Har du spesielle minner fra Moss du vil trekke frem?
– Jeg er født og oppvokst på Kambo, og har selvfølgelig mye minner fra barneårene der.

Ellers har jeg masse minner fra Nes Camping, hvor vi var hver eneste sommer, det ble på en måte mitt andre hjem. Campingferie på 90-tallet , det var sjarm det. Det var besteforeldre, foreldrene mine, søstera mi og meg. Der var vi i to måneder hver sommer, jeg kan ikke huske noe annet. Det var eksotisk nok, det kom Oslofolk vet du, og dansker og tyskere. Jeg fløy rundt og prata med folk og spiste is. Og sånn gikk dagene, det var trygt og godt.

Ellers har jeg jobbet på Kambo Marina i mange år. Har du kjøpt pølse i kiosken der har du mest sannsynlig kjøpt den av meg, sier Niklas. Moss er jo fantastisk på sommeren og kulturlivet er også helt nydelig. Det skal godt gjøres å kjede seg.

I ungdomsårene var det jo «Børsen» som gjaldt, jeg rakk akkurat mine første pils der, og gjøre alle ungdomstabbene før jeg flyttet ut som 18 åring.

– MFK da, noe forhold til fotball?
– Ja, jeg ble en slags påtvunget mossesupporter da søstera mi giftet seg med Amin Askar som spilte for Moss. Nå spiller han for øvrig i Tyrkia. Og for ikke å glemme 99 Jerry Monson, min mossehelt. Har alltid trodd at han var fra Moss. Han er jo svensk, så sånn kan det gå, gliser han.

– Men slagordet «Mossing til jeg dør» kan du stå inne for det?
– Absolutt. Noe annet ville vært det totale vanvidd.

Tekst og foto: Kristin Gudbrandsen

Del
Foregående artikkelLykkelig med ball
Neste artikelSkooler: Rørleggeren som ble datagründer
BBF Magasinet - Bil Bolig Fritid - Blir produsert av PS Press Reklame. I tillegg til å være et nettsted er det også et trykk magasin som kommer ut en gang i mnd. i 21.000 eksemplarer. Ta kontakt med Jørgen for mer informasjon om annonsering 926 82 695

NO COMMENTS