Denne lille gjengen entusiaster redder  ørret-bestanden i Rygges gytebekker. Hvor mange timer de har lagt ned på fritiden for å rydde opp i bekkene, lage gode gyteplasser, beplante og grave ut har de ikke tall på.  – Belønningen er å se ørreten gyte, smiler de.

Ingen av Rygges bekker er så store at de kvalifiserer til å få betegnelsen elver, men det er like fullt mye liv i disse bekkene. Flere av dem er til og med viktige for ørretbestanden i denne delen av Oslofjorden.

Ørreten vil med få unntak tilbake til fødebekken for å gyte, men mange hindringer dukker opp og gjør det vanskelig for fisken å komme seg opp bekken og gyte. Det kan være liten vannføring, fysiske hindringer som gjengrodde bekker eller vanningsdammer, eller det kan være mangel på gode gyteplasser.

77 tonn grus
Tre karer fra Rygge har de siste årene gjort en kjempeinnsats for at ørreten skal få gode gytemuligheter i Rygges bekker. Det startet med Kjetil Johansen for drøyt tre år siden, da han som daværende leder i fiskeutvalget i Moss Jeger og Fiskerforening (MJFF) startet opp med Gunnarsbybekken. Senere har han fått selskap av Knut Rino Utne og innflytteren Petter Mellum som er den eneste av de tre som ikke er medlem i MJFF.

– Knut og jeg har jobbet med dette i fritiden siden september i fjor. Blant annet har vi lagt på 77 tonn med gytegrus, sier Petter Mellum. Det er slett ikke mange stedene man kommer til med traktorer eller annen motorisert redskap. Det har dermed blitt mange turer med tunge grusbøtter på karene.

Snart gytetid
Det er Evjeåa som den siste tiden har hatt fullt fokus for de tre fiskeentusiastene, og de har nå jobbet seg 2,5 kilometer oppover fra utløpet i Evjesund.
– Nå er det ikke så mye som gjenstår. Vi gleder oss til gytingen starter om kort tid. Det å se ørreten komme seg oppover her takket være det vi har gjort er en stor belønning. Selv om bekkene ikke er så store så går det faktisk stor ørret her. Vi har sett eksemplarer på opptil tre kilo, forteller Petter Mellum og viser oss en videosnutt av en stor ørret som bakser seg oppover den grunne bekken.

Når avisa er innom er det beplantning som står på programmet. Flere hundre små trær av typen svartor er plantet langs Evjeåa.
– Vi planter i elvekanten av flere årsaker. En ting er at røttene skal binde bekkebredden. Svartor er hurtigvoksende, og vi vil også at det dannes et lebelte som beskytter fisken fra for eksempel fugl. De spiser mye fiskeyngel.

Mange tunge løft
Knut Rino Utne forteller at det har vært mange tunge løft og lange økter langs bekken.
– Enkelte områder har vi gravd ut, vi har vadet med vann til brystet, vi har steinlagt svinger og fjernet røtter og kvister slik at vannet skal renne. Selv om vi har hatt god hjelp av både traktorer og gravemaskiner til en del av jobben så har det vært mye fysisk arbeid. Det er jo ikke overalt en kommer til med maskiner, så da har vi måttet bruke håndkraft.

– Men det vi gjør er viktig kulturarbeid. Det er viktig at bekkene fortsatt fungerer som gyteplasser for ørreten som er født der. Med dette bidrar vi også til å øke ørretbestanden ute i fjorden, selv om hensikten først og fremst er å sette bekkene tilbake i den stand de har vært, ta vare på kulturlandskapet og spesielt gytebekkene.

Kureåa neste?
Kjetil Johansen, Petter Mellum og Knut Rino Utne jobber gratis med ørretbekkene, men kostnadene til planter og grus betales av Østfold fylkeskommune.

– Pengene kommer fra fisketrygdavgiften som betales rundt i fylket. Disse pengene går hovedsakelig til kultiveringsarbeid som dette. Vi har et veldig godt samarbeid med fiskeforvalteren hos fylkesmannen. Vi må også rose grunneierne som er positive til det vi gjør. I Gunnarsbybekken er det også gjort tilsvarende arbeid som i Evjeåa. Når disse to bekkene nå mer eller mindre er ferdige så har de tre ildsjelene lyst til å starte med Kureåa.

– Vi kommer til å vurdere det. Men det er et atskillig større og mer utfordrende prosjekt som vil koste atskillig mer i grus, beplatning og andre kostnader. Der må nok departementet inn i bildet. Men Kureåa er viktig og har dessuten stor vannføring hele året. En utfordring der er vanningsdammene som er barrierer for ørreten på den måten at det er vegger de må forsere. En løsning er å lage en slags trapp forbi disse veggene. Vi håper det skal bli mulig å sette i gang med denne bekken også.

Politianmelder tjuvfiske
De tre entusiastene håper ørreten får være i fred i bekkene. – Det er strengt forbudt å fiske i bekkene. Grensen for fiske er 100 meter fra bekkeutløpet. Vi har dessverre sett tilfeller av tjuvfiske. I Gunnarsbybekken hadde noen satt opp ruser som sperret bekken. Ørreten ble deretter skremt ned i rusa. Avdekker vi tilfeller av tjuvfiske så vil de bli politianmeldt. Det er mange turgåere langs bekkene, og vi ber også dem om å følge med.

Må være kaldt
Det er til enhver tid en del småørret i bekkene i Rygge. – Ørreten som klekkes i bekken blir her to-tre år før de vandrer ut i sjøen. En liten andel av hannfisken velger å bli i bekken, forteller de.

Selve gytingen foregår senhøstes, litt avhengig av vær og temperatur.
– Fisken går gjerne ikke opp bekken før gradestokken nærmer seg null grader. Dette fordi eggene ikke skal klekkes før temperaturen igjen stiger til våren. Den gyter gjerne flere steder, og så fort gytingen er gjort vender ørreten tilbake til sjøen. Men nesten halvparten av ørreten dør etter gytingen, forklarer dugnadsgjengen.

Tore Kubberød (tekst)
Jørn Mortensen (foto)

Del
Foregående artikkelKokosboller på gammelt vis
Neste artikelAudi A3 vellykket oppgradering
BBF Magasinet - Bil Bolig Fritid - Blir produsert av PS Press Reklame. I tillegg til å være et nettsted er det også et trykk magasin som kommer ut en gang i mnd. i 21.000 eksemplarer. Ta kontakt med Jørgen for mer informasjon om annonsering 926 82 695

NO COMMENTS