Thorhild Sarpebakken avsluttet kappgangkarrieren allerede som 20-åring. Da hun ga seg i 1973 hadde utøveren som representerte Rygge IL et utall norske mesterskap, sølv i lag-EM samt at hun ble den aller første kvinnelige kappgangeren som  fikk kongepokalen.

– Det er som godt er ikke så ofte jeg blir minnet på idrettskarrieren. Jeg tenker ikke så mye på det selv. Derfor husker jeg heller ikke hvor mange NM-titler det ble. Er ikke så god på statistikk, smiler Thorhild Sarpebakken.

Verdens beste kappgangMen statistikken viser at Råde-jenta kan se tilbake på seks NM-titler for senior, tre UM-gull, gull i Nordisk for seniorer, ett sølv i lag-EM, ni norske rekorder og tre uoffisielle verdensrekorder.

Mistet motivasjonen
Hun hadde garantert fortsatt å sanke inn både titler og premier i mange år framover hvis hun ikke allerede som 20-åring hadde valgt å legge idrettskarrieren på hylla.

– Da hadde jeg oppnådd alt som var mulig, jeg hadde vunnet så mye at motivasjonen ikke lenger var der. Dessuten var jeg ferdig med gymnaset i Moss og skulle i gang med farmasøyt-studier i Oslo. Det hadde sikkert latt seg gjøre å kombinere studier og trening hvis jeg hadde vært motivert til det, men da hadde det blitt lite tid til andre ting, forklarer 63-åringen.

Mens hun var på sitt beste trente hun mye sammenliknet med de fleste andre idrettsutøvere rundt 1970.

– Det ble gjerne to økter hver eneste dag. En periode trente vi også under Stein Johnson, som jo trente fram både skøyteløperne, gullfireren i kajakk, syklisten Knut Knudsen og skiskytter Eirik Kvalfoss til olympiske gull. Han fikk oss til å tenke riktig stegteknikk.

Det var tøft økonomisk å være toppidrettsutøver på den tiden. Det fantes verken stipend fra Olympiatoppen eller sponsorpenger.

Thorhild Sarpebakken kappgang Moss– Vi fikk ikke lov til å motta støtte og sponsorpenger. Amatørbegrepet for idrett var svært strengt, og de som mottok penger fikk proffstatus og dermed forbud mot å delta i konkurranser. Jeg husker at Rygge-Vaaler Sparebank ville sponse meg med 2000 kroner mot at jeg gikk med logoen deres på brystet. Men det fikk jeg ikke lov til.

Populær idrett
Råde-jenta ble introdusert for kappgang gjennom skolen i Råde.
– Det var en nasjonal kampanje som resulterte i at jeg i syv år satset på å bli best mulig. Jeg drev i starten også med friidrett hvor jeg representerte Moss IL, men etter hvert så var det umulig å kombinere. I friidrett var 800 meter og 1500 meter de lengste distansene for kvinner på den tiden. Ikke så lenge etter kom 3000 meter på programmet og det var nok en øvelse som hadde passet meg veldig godt.

Kappgang var på den tiden en stor idrett i Mosseregionen. Rygge IL, som Thorhild Sarpebakken representerte, hadde flere aktive, men den største klubben i distriktet var Vansjø/Svinndal.

– Det var mange som holdt på, og vi gikk ganske ofte stevner i lokalmiljøet. Men den gang var ikke kappgang en del av friidretten, slik det er i dag. Da hadde vi vårt eget forbund og våre egne mesterskap. Det tok også sin tid før det ble offisielle internasjonale mesterskap, men jeg fikk gleden av å bli uoffisiell europamester for lag, forteller hun.

Suveren i Norge
At Thorhild Sarpebakken var helt suveren innen kappgang i Norge i de få årene hun holdt på viser resultatlistene. Allerede som tenåring var hun landets beste kvinnelige kappganger. Som 17-åring i 1970 vant hun U19-NM 5000 meter bane på en tid som var to og et halv minutt bedre enn seniormesteren. Tiden 25,46 minutter var også ny norsk rekord.

– Det var strenge regler for deltakelse i senior-NM på den tiden. Man måtte ha fylt 18 år. Nå slippes utøverne til uansett alder bare de er gode nok. Det kan det sikkert også være delte meninger om, sier hun.

Også året etter var U19-vinneren fra Rygge IL over to minutter bedre enn seniorvinneren. I 1972 var Thorild Sarpebakken enda mer suveren da hun vant ti kilometer landevei for senior. Sølvvinneren var nemlig over åtte minutter bak i mål i mesterskapet som gikk på veiene i Våler. Seiersmarginen i NM på 5000 meter bane ble på 3,43 minutter. I sitt siste aktive år, som 20-åring vant hun 10 kilometer landevei med nesten fire minutters margin til Vansjø/Svinndals Gerd Gylder.

Hun gjorde det også ganske skarpt med løpeskoene. Spesielt i terrengløp ble det pallplasseringer i NM på talentet som er samme årsklasse som løperlegenden Grethe Waitz.

– Jeg angrer ikke på at jeg ga meg tidlig, for som sagt var ikke motivasjonen der lenger. Dersom jeg skulle angret på noe så måtte det vært at jeg ikke forsøkte å se hvor god jeg kunne blitt i friidrett spesielt etter at 3000 meteren kom på programmet.

Havnet i politiet
Etter studiene etablerte Torhild Sarpebakken seg i Fredrikstad. Hun utdannet seg først til farmasøyt, men tok etter hvert politiutdannelse hvor hun har jobbet mest med kriminalsaker, men også orden og ungdom. Ved fylte 60 år er man i den etaten pensjonist, men Sarpebakken er fortsatt aktiv på pensjonistvillkår.

Premiene fra kappgangperioden er godt pakket bort. – Det eneste er kongepokalen som står inne på et rom. Dessuten vet jeg sånn noenlunde hvor utklippsbøkene er. Ellers er jeg ikke så opptatt av premiene, smiler hun.

PS! Kanskje kommer idrettsgenene fra bestefaren. Fredrikstad-mannen var kjent som Samson eller Sterke-Nilsen verdens sterkeste mann.

Tore Kubberød (tekst og foto)

Del
Foregående artikkelBokbinder Elfving holder faget i hevd
Neste artikelNordlie Auto: Audi A4 allroad Quattro i ny innpakning
BBF Magasinet - Bil Bolig Fritid - Blir produsert av PS Press Reklame. I tillegg til å være et nettsted er det også et trykk magasin som kommer ut en gang i mnd. i 21.000 eksemplarer. Ta kontakt med Jørgen for mer informasjon om annonsering 926 82 695

NO COMMENTS