Paul Norberg rundet i denne måneden de første sytti, men det medfører ikke store forandringerfor ham. Han fortsetter å gi oss innsiktsfull journalistikk på områdene politikk og samfunn, og ukentlige lokalhistoriske dypdykk.

– Ja, jeg fortsetter i en 50 prosent fastlanserstilling i Dagsavisen Østfold, Moss Dagblad på nett, der har jeg vært siden jeg sa ja til et fire ukers engasjement i 2014.

Og nettopp Moss Dagblad er kjente trakter for Paul, allerede tidlig på åttitallet var han innom som journalistvikar, og endte i 1994 opp som redaktør og disponent. Der var han fram til han og styret skiltes som alt annet enn vel forlikte fem år seinere. Og ble altså hyret inn igjen da A-pressen relanserte lokalavisa etter at den var blitt nedlagt i 2009.

Fremdeles til venstre
Nå er det ikke bare som avismann Paul Norberg har markert seg, han har også hatt et betydelig politisk engasjement, og satt i en periode i sentralstyret i AKP m-l.

– Hva var det som fikk deg i gang?
– Det var nok Vietnamkrigen, og det at jeg vokste opp i et arbeidermiljø i Værlegata. Der gikk folk i første mai-tog, og Arbeiderbladet lå i postkassa hver dag. 

Men etter hvert var det ganske mange unge som syntes at Arbeiderpartiet var blitt sløvt, og fant andre strømninger mer spennende og kraftfulle. 

– Og så kom det en del dyktige politikere på venstresida, det var inspirerende. Dessuten ble det holdt studiesirkler som også ga mye innsikt.

– Mange vil påstå at det var rein indoktrinering?
– Det er jeg ikke enig i, jeg mener at det i hovedsak var et akseptabelt saklighetsnivå.

Men som mange av oss husker så gikk deler av venstresida i norsk politikk etter hvert i en ganske dogmatisk og aggressiv retning, og rundt 1985 fikk Paul Norberg nok, og trakk seg ut.

– Hvor står du politisk nå?
– Jeg står nok fremdeles til venstre, men jeg har ikke noe partipolitisk standpunkt.

Moss Dagblad
Som den første i sin familie tok Paul videregående skole, økonomisk linje på Moss gymnas. Deretter fulgte han opp med forberedende prøve i filosofi og statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, før han takket av og tok seg jobb på Elkem-Rockwool, og deretter Persilfabrikken, i Moss.

– Ble du beordret ut på gølve’ av partiet?
– Nei, det var mitt eget valg, dette var i 1971, kampanjen du sikter til var først i 1974.

Men Norberg var aktiv og sentral i det faglige arbeidet her i byen, ikke minst i egenskap av fagforeningsleder ved Alfsen og Gunderson. Dette var en turbulent tid i industrien, og i 1983 ble han permittert. 

Noe som resulterte i en betydelig karriere på et helt annet felt. – Lediggang som permittert kjedet meg, og så gikk jeg til Moss Dagblad og spurte om jeg kunne få gjøre noe der. Det kunne jeg, og det ble bedriftsreportasjer hver lørdag, dobbeltsider med fotograf. Det genererte abonnenter, og jeg fikk flere oppdrag. Som jeg for øvrig tapte penger på. Timelønna i Moss Dagblad var lavere enn ytelsen fra Arbeidskontoret, og det ble avkortet krone for krone. Men det var verdt det.

Dermed var han i gang, og endte altså opp som redaktør og disponent i avisa fra 1994 til 1999.

Gammel mossegutt
Da det ble brudd med Moss Dagblad gikk Paul Norberg rett til redaktørjobben i tidsskriftet Arbeidsmiljø, og ble deretter direktør i Arbeidsmiljøsenteret, kombinert med redaktørstillingen. Her ledet han en organisasjon som hadde kontorer i Oslo, Bergen, Trondheim og Sandnes, og blant mye annet arrangerer Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen i Bergen hvert annet år, Nordens største HMS-konferanse, som samler nær 1000 deltakere.

– Der var jeg i 13 år, og det var en svært spennende del av yrkeslivet mitt.

– Men du er da fremdeles i gang?
– Ja visst, og jeg fortsetter som sagt gjerne i «nye» Moss Dagblad (Dagsavisen Østfold), som jeg synes er et svært vellykket prosjekt, regionavis som også har lokalt og nasjonalt perspektiv.

– OK. Som gammel mossegutt, hva synes du om byen for tida?
– Det som skjer her nå er det viktigste som har skjedd på hundre år, og det gir både store fordeler og store ulemper.

– Det ser ikke særlig greit ut på dine gamle hjemtrakter?
– Jeg har ikke noe nostalgisk tilbakeblikk på det som har fått det tullete navnet Nyquistbyen, og jeg er ikke noen aktiv motstander av det som skjer, men ikke noen engasjert tilhenger heller. Jeg tror Moss kan bli en flott by, med masse problemer under veis. Og jeg synes nok vi har en del politikere som er for veike til å gjøre nødvendige forandringer. De står på standpunkter som ble fattet for mange år siden, i en verden som så annerledes ut. Peterson er borte.

– Havna?
– Jeg er ikke glad i containerhavna, få den et annet sted. La Borg overta, da løser vi to problemer, fordel Borg, fordel Moss.

Men selv om han er kritisk til en del politiske disposisjoner her i byen, vil han ikke ha noen politikerhets.

– De jobber for byens beste. Hvor er vi hvis ingen gidder ta politiske verv lenger?

Del
Foregående artikkel«Spilldronningen» tok NM-sølv
Neste artikelNå har Mosses startet sentrumsfilial
BBF Magasinet - Bil Bolig Fritid - Blir produsert av PS Press Reklame. I tillegg til å være et nettsted er det også et trykk magasin som kommer ut en gang i mnd. i 21.000 eksemplarer. Ta kontakt med Jørgen for mer informasjon om annonsering 926 82 695

NO COMMENTS