Som ekte Høyda-gutt har han aldri bodd lengre unna Melløs stadion enn 800 meter. Barndomshjemmet hvor han er født og oppvokst, er nå kontorfløyen til Brennes Auto A/S. Einar Jan Aas har aldri vært i tvil om at han skulle tilbake til Moss, og bor fortsatt i nærheten av gressmatta og garderoben på Melløs. Det var jo der det hele startet.

– Jeg er glad i byen min, det har jeg bestandig vært. Da jeg studerte på Idrettshøyskolen i Oslo hadde jeg fortsatt gutterommet hjemme, jeg har alltid visst hvor jeg kommer fra og har hatt en trygg oppvekst med rolige forhold rundt meg. Hjemmet vårt lå helt inntil Høyda skolen, det var bare et gjerde i mellom. Hvert storefri løp vi ut i parken for å spille fotball. Så snart det var mulig å spille, så spilte vi. Ole Jonny Henriksen og jeg og de andre gutta. Jeg plystra så høyt jeg kunne, sier han, så høyt at mora mi hørte oss fra kjøkkenet og kasta ballen over gjerdet. Så spilte vi i 20 minutter og når friminuttet var over sparka vi ballen tilbake til heimen. Slik holdt vi på, dag etter dag.

Jeg har alltid vært ærgjerrig og trent mye for meg sjøl. Det var ikke så vanlig på den tiden. Og det skulle vise seg å gi resultater, større enn jeg noen gang hadde turt å håpe på.

Fra Oslo til München
Leser man på Wikipedia står det følgende å lese; Einar Jan Aas (født 12. oktober 1955) er en tidligere norsk fotballspiller. Han var den første nordmann som spilte profesjonell fotball i England, og den første norske spilleren som har spilt profesjonell fotball i både England og Tyskland. På de lagene han spilte inntok han en posisjon som midtstopper.

Aas startet karrieren i Moss FK i 1973. I 1976 rykket laget opp til 1. divisjon som den gang var toppdivisjonen i norsk fotball. Året etter fikk han prøve seg på det norske fotball-landslaget, og han fikk tilsammen 35 landskamper for Norge. Han var med på det norske landslaget som i 1981 slo England 2-1 i en kvalifiseringskamp til fotball-VM. Aas startet sin profesjonelle karriere i Bayern München i 1980. Sesongen etter gikk han til
Nottingham Forest i England, som på den tiden ble ledet av manager Brian Clough.

– Jeg skulle bli gymlærer jeg. Det var planen. Men det ble ikke helt slik, sier han med et smil.

– Fortell?
–  Jeg kom halvveis i studiene på idrettshøyskolen og som 24 åring flytta jeg til Munchen og der rakk jeg 15 måneder for Bayern Munchen. Jeg spilte mye, men var ikke fast på laget og ville videre.

– Første norske som har blitt proff i Tyskland, men enda ikke helt fornøyd? – Det høres jo kanskje rart ut, men jeg ønsket meg videre, og endte opp i Nottingham. Dette var i mars 1981.

– Bedre flyt der?
– Ja. Men det ble bråstopp, bokstavelig talt. Jeg satte knottene fast i et islag, satt bom fast og tråkka rett og slett ankelen ut av skoa. Benet fikk en litt uvanlig vinkel kan du si. Jeg var der i halvannet år til, men benet ble aldri helt bra. Jeg flyttet tilbake til Moss og var med da Moss FK vant serien i 1987. Det er faktisk en av de største opplevelsene i min karriere. Siste kamp med Moss var med trofeet i hånda, sier han.

Kaptein på laget
– Det å få mulighet til å spille for to så store lag i utlandet var selvsagt stort i seg selv. All media og pressedekning, det er jo et sirkus. Jeg skjønte nok hvor stort det var, men inni meg var jeg fortsatt en gutt fra Høyda og bare jeg fikk spille fotball brydde jeg meg ikke så mye om hvor jeg var eller alt styret rundt, sier Einar.

– Noen minner du husker ekstra godt? – Brian Clough, som nå er en legende i britisk fotball, ønsket meg som kaptein på laget. «Bring the lads out on the field», sa han, og jeg skjønte faktisk ikke helt hva han mente. «Don’t you want to be the captain»? Jo, visst ville jeg det. Og slik ble det altså, det var ikke noe å lure på, sier han med et smil.

Jubilant
– Gratulerer med 60 år!
– Tusen takk for det. Det begynner å bli en del år siden jeg var på toppen av min idrettskarriere. Men alt til sin tid. Ting har klaffet og jeg har fått være med på en reise jeg aldri vil glemme. Jeg har nylig feiret bursdag i Spania med familie og venner og mine to kjære barn hadde laget et elleve minutter lang videoklipp fra min karriere. De hadde bladd i 30 utklippsbøker, og det var live-hilsener fra både spillere og trenere. Det var en helt spesiell opplevelse med mye følelser. Vi lo, gråt og klappa om hverandre. Jeg kunne ikke fått det noe bedre om jeg hadde valgt på øverste hylle. Jeg har vært heldig.

Tekst: Kristin Emilie Gudbrandsen

Foto: Jørn Mortensen 
Del
Foregående artikkelYrke: Ølkomponist
Neste artikelGeir Moen: Fra rask sprint til raske båter
BBF Magasinet - Bil Bolig Fritid - Blir produsert av PS Press Reklame. I tillegg til å være et nettsted er det også et trykk magasin som kommer ut en gang i mnd. i 21.000 eksemplarer. Ta kontakt med Jørgen for mer informasjon om annonsering 926 82 695

NO COMMENTS