Bjørn C er byens eldste klesforretning i Moss som er lokalisert på samme sted og med samme eier som da de startet opp. I år feirer Truls Christoffersen og hans mannskap tredveårsjubileum, til tross for betydelig skepsis i næringslivet da han og faren Bjørn etablerte seg i lokalene etter det gamle samvirkelaget i Melløskrysset.

– Jo da, det var nok noen som lo av oss da vi startet opp her, og ikke i sentrum eller Varnaveien. Men i ettertid har det vist seg at vi fikk rett, beliggenheten er helt flott. Det er masse trafikk forbi her, så vi er godt eksponert, gode parkeringsmuligheter, og busstopp, som for øvrig heter «Bjørn C» på folkemunne, rett utenfor døra.

Men om stedsvalget var greit, kunne de neppe ha funnet et verre tidspunkt for å etablere ny drift.

– Slutten av åttiåra var jo tida da alt stupte og næringslivet opplevde utrolig tunge tak, og gjett om vi fikk merke det. Det første halvannet året kunne jeg ikke ta ut lønn fra forretningen, og måtte kjøre drosje i helga for å finansiere eget forbruk.

– Kunne dere ikke bare kutte ut, da?
– Nei, dette var noe vi skulle klare, det var uaktuelt å gi seg.

Havregryn i hyllene

Unge Truls var aldri i tvil om at det var kjøpmann han skulle bli.

– Vi har det i slekta i flere generasjoner tilbake, blant annet drev bestemora mi forretning, og Herning på Tigerplassen ble drevet av grandonkelen min. Der jobbet jeg i mange skoleferier fra jeg var 14 – 15 år.

For øvrig har han jobbet på daværende Kambohallen og Ekholt Matsenter, så han var en 25-åring som kjente til håndverket da han og faren startet for seg selv i 1987. Dessverre fikk Bjørn Christoffersen bare være med ett år før han døde, og Truls har siden drevet som hovedaksjonær i kompaniskap med broren Lasse.

– Og det ser ut til å ha gått greit?
– Jeg er veldig fornøyd, omsetningen er god, og med hundre prosent økonomistyring og skikkelig kompetente medarbeidere koser jeg meg på jobb hver dag. Men det har vært beinhard jobbing i 30 år, med 55 til 60 arbeidstimer i uka. Og jeg er stort sett innom butikken etter stengetid hver dag for å ordne ett eller annet, og jobber de fleste lørdager.

Så Truls Christoffersen er såre fornøyd med det som har skjedd i det gamle samvirkelaget de siste 30 årene.

– Men da vi startet opp hadde vi ikke råd til å kjøpe nytt interiør, og måtte overta de gamle hyllene etter samvirkelaget. De var grønne, og det lå igjen havregryn mellom gensere og bukser. Og så måtte vi spre varene utover, så det så ut som vi hadde mye mer enn det vi hadde.

– Sånn er det ikke nå?
– Sånn er det ikke nå.

Portugisisk
Men livet er ikke bare jobbing for kjøpmannen i Melløskrysset. Truls er glad i å reise, og tar seg fri syv – åtte uker hvert år for å dra på tur med samboer Ellen eller med kamerater. Og det har blitt mange og lange turer, ikke minst til Brasil.

– Ja, jeg ble faktisk så fascinert av det landet at jeg lærte meg portugisisk for å få skikkelig utbytte av turene dit. Men for øvrig har vi vært mange andre steder i Sør-Amerika, Asia og Afrika. I Afrika dro vi til Mosambique, for der også snakker de portugisisk.

Men det var etter han hadde vært noen uker og snakket portugisisk i Brasil at Truls hadde sin hittil skumleste opplevelse som turist.

– Vi skulle ta flyet hjem. Rett etter take-off hørte vi en eksplosjon, og så at det brant i en motor og en ving, og det brøt ut total panikk, også blant flyvertinnene. Vi sirklet over flyplassen i 20 minutter før piloten klarte å nødlande, og det er de lengste minuttene jeg har opplevd i mitt liv. Alle var sikre på at vi kom til å dø, også jeg.

– Hvordan kom du deg hjem, da?
– Jeg måtte jo fly, men hadde det skjedd i København hadde jeg nok reist videre med tog eller buss.

– Har du flydd siden?
– Ja visst, den neste turen var på jakt i Nord-Sverige. Dit ble vi flydd inn med et en-propells sjøfly fra 1944. Piloten navigerte etter de oppmerkede snøscootertraseene, og det gikk greit, det.

For det skal nok atskillig mer enn et gammelt sjøfly til for å holde Truls Christoffersen hjemme fra en jakttur. Han har hatt jakt som en stor lidenskap hele livet, har vært medlem av Moss Jeger og Fiskerforening siden han var femten, og har sittet i styret en årrekke. Og han satt som formidler av foreningens jaktterreng og hytter, Buheim i Søndre Land, som svært mange jegere og fiskere her i distriktet har hatt et nært og kjært forhold til siden 1963. Så da foreningen valgte å si opp kontrakten med grunneieren for et drøyt tiår siden samlet Truls en gruppe Buheim-venner som overtok leieforholdet på privat basis, slik at glade mossinger fremdeles kan jakte rype og fiske ørret på kjente trakter.

Middels kanin
– Det betyr mye for meg. Med såpass tett arbeidsbelastning som jeg har må jeg ta meg noen friminutt innimellom, og siden jeg er så heldig å ha bånn solide medarbeidere går det bra. Så nå har jeg faktisk tilbragt mer enn åtte hundre døgn på Buheim, og mange flere skal det bli.

Og så har det har selvfølgelig blitt en del fugl i løpet av disse årene, men det blir faktisk mindre og mindre viktig, synes Truls.

– Det er opplevelsen, det å være ute, samspillet med hundene, nå synes jeg faktisk det er mer stas å se fugl enn å skyte fugl. Det har nok blitt ganske store endringer i perspektivene etter hvert.

Han har sine faste rutiner, kjøpmannen i Melløskrysset. Og har du kjørt forbi der oppe er det stor sannsynlighet for at du har sett en lettbeint og slank kar på luftetur med et par hunder i parken. For Truls Christoffersen har alltid hund.

– Nå har jeg en breton og tre dachser. Den ene dachsen er godkjent ettersøkshund, den er en av de minste i Norge, veier 3,3 kilo. Det er som en middels kanin, det.

Og så har 55-åringen ingen planer om å gire nevneverdig ned fram mot tredveårsjubileet 2. november i år.

– Nei da, her går det bra unna, selv om jeg har fått blodtrykksmedisiner og pluss 1,5 i briller. Fullt kjør, og så er det jo alltid noen reiseplaner. Nå lurer jeg litt på Sydpolen.

Tekst og foto: Lars Rune Debes

Del
Foregående artikkelVinn kinobilletter på SF Kino
Neste artikelErnø Auto: Ellevill start i nye lokaler
BBF Magasinet - Bil Bolig Fritid - Blir produsert av PS Press Reklame. I tillegg til å være et nettsted er det også et trykk magasin som kommer ut en gang i mnd. i 21.000 eksemplarer. Ta kontakt med Jørgen for mer informasjon om annonsering 926 82 695

NO COMMENTS