Jon Michelet skulle så gjerne se at Larkollen fikk et lite sentrum, med kunstgalleri, antikvariat og småforretninger. Og hvis noen kommer til ham med en god idé er det slett ikke umulig at han blir med.

Foreldrene hans bosatte seg i Larkollen under krigen, blant annet for å dyrke tobakk for salg, og Jon ble født på Moss Fødehjem på Skarmyra 14. juli 1944. I 1951 skulle han begynne på Larkollen skole, men da flyttet familien tilbake til Oslo, hvor de opprinnelig
kom fra.

– Men jeg fortsatte å være her, hos besteforeldrene mine, hver sommer, Larkollen har alltid vært mitt sted.

Og det har vært hans sted i den grad at når han er representert i en tysk antologi med kriminalforfattere i verdensklasse gjøres det oppmerksom på at «Jon Michelet lebt in Larkollen».

– Og så har du vært Årets larkolling?
– Ja, men det er nok ikke fordi de har vært enig med meg i så mye, men heller fordi jeg har vært flink til å flagge at jeg bor her.

Det tror vi han har helt rett i, Jon Michelet har markert seg rødt og kontant i mange store og kontroversielle saker i Rygge og i distriktet for øvrig, og han har ikke akkurat valgt de billigste og populæreste standpunktene. Men det har gått seg til.

Baugen Bar
I Axel Jensens roman «Line» utspiller en del av handlingen seg i Larkollen, hvor over-
klasseungdom fra Oslo kommer med seilbåtene sine og danser til jazzmusikk på hotellene. Og Michelet har opplevd det.
– Javisst, jeg kom tilbake til Larkollen som ung sjømann, og det var både jazz og poker.

– Og overklasseungdom fra Oslo?
– Det var det, men jeg var aldri sammen med dem. De var mest på Støtvig, mens jeg holdt til på Røeds Hotell, som nok var noe mer folkelig. Der var det også en del folk fra Fredrikstad og Sarpsborg, og så var det ganske mange sjøfolk der.

– Dette har du ikke skrevet om?
– Nei, men jeg har med en sjømann fra Larkollen i hver eneste av krigsseiler-
romanene mine. Og baren på Støtvig Hotell heter Baugen Bar, oppkalt etter kriminalromanen «Døden i Baugen», som utspiller seg her i distriktet, så det blir en del lokale referanser.

Og flere sjøfolk fra Larkollen skal det bli, Michelet er fremdeles i fullt arbeid med krigsseilerserien, som for øvrig er en voldsom suksess, både litterært og økonomisk,  ikke minst fordi den setter krigsseilernes innsats i et anstendig perspektiv. Og når han runder av historien om «En sjøens helt»  er han klar med nye prosjekter, så det er travle dager i det gule huset langs Larkollveien og i kontoret han har leid på Halmstad.

En svømmer
Jon Michelet har vært et politisk dyr, mange vil si villdyr, i hele sitt voksne liv. Og han har vært rød, blant annet i AKP, Rødt, og som redaktør i Klassekampen. Og så har han sittet åtte år i fylkestinget og fire år i kommunestyret i Rygge. Han har blåst i tredagersbarten om det meste, blant annet golfbanen på Evje og nye Støtvig Hotell.

Hva synes han nå?
– Det der med golfbanen er greitnok, nå kjører jeg forbi den uten å banne.

– Enn Støtvig Hotell, du var ikke bare blid på det prosjektet, heller?
– Ikke som det var opprinnelig, nei, og det ble jo gått noen runder. Men resultatet slik vi ser det nå er jo ganske flott, da. Så jeg vil absolutt si at hotellet har vært en lykke for Larkollen. Og det samme gjelder for Losen. Imponerende. Der har jeg for øvrig gleden av å være på quiz annen hver uke sammen med gode venner.

Sier en engasjert Michelet, som også kan fortelle at han er i ferd med å innlede bade-
sesongen. For mannen er en svømmer.

– Ja, fra mai til ut i september, jeg avslutter som regel på valgdagen. Og jeg svømmer gjerne lange turer langs larkollenlandet. Det er jo nettopp det, strendene og bademulighetene, som er det aller flotteste med dette stedet. Og da synes jeg det er elendig at Rygge kommune ikke kan legge ut en badeflåte på Botnerbaugen.

Ressurs, ikke problem
Et av hans mest markante og kontroversielle politiske utspill kom i hans 1. mai-tale i Risør i 1987, hvor han i et temmelig fremmedskeptisk klima mente at Norge trengte, og burde ta imot, en million innvandrere. Da ble det spetakkel.

– Nå er vi jo omtrent der, og det har da ikke gått så helt gæernt? Men jeg vil ikke på noen måte underslå at det også har medført problemer, det er jo ofte snakk om folk som bærer med seg mye vanskelig. Det viktigste er å se på dem som kommer hit som en ressurs, ikke et problem. De skal behandles skikkelig, de skal ikke utnyttes, men løftes opp på vårt nivå. Våre rettigheter, våre plikter.

– Men det med plikter og krav har vel ikke dere gamle halalhippier på venstresida vært så gode på, det har vel vært en smule berøringsvegring når det gjelder å ta tak i diskutable eller negative sider ved innvandringen?

– Vel, venstresida har nok ikke alltid vært flink nok til å si ifra, men jeg har faktisk sjekket opp den talen fra 1987, og der sier jeg klart og tydelig at ja, innvandrerne skal ha sine rettigheter, men de skal definitivt også ha sine plikter.

– Ok, fremdeles liberaler på dette området?
– Absolutt. Men jeg ser jo at det som skjedde
i Finnmark måtte stoppes, det flommet jo inn mennesker som hadde hatt asyl i flere år i et annet land.

Brukt snøfreser
Jon Michelet  hadde i flere tiår vært en etablert forfatter med en betydelig produksjon
og blant annet to Rivertonpriser, da det hele tok av med «En sjøens helt» i eventyrlige opplag. Og dermed var vår mann i det gule huset en av Rygge kommunes største
skattytere.

– Det må da ha ført til en radikal omveltning i ditt liv?
– Tja…nei. Det der med pengene har aldri vært noe motiv, jeg har i veldig mange år vært opptatt av dette med krigsseilerne. Og nå har jeg opprettet et fond som skal
dokumentere krigsseilasen. Men for øvrig har jeg ikke forandret særlig mye i livet mitt, jeg har ei gammel snekke og en gammel Skoda som jeg hadde før krigsseilerbøkene.

– Men jeg har lest at du har kjøpt deg snøfreser?
– Ja, men den var brukt. Og så har det jo nesten ikke kommet snø etter det.

– Ja vel, så du lever som før?
– Det gjør jeg. Hvis jeg skulle begynne å være millionær på Larkollen med cabincruiser og Mercedes ville jeg jo bare gjort meg til latter.

Og der tillater vi oss, med all respekt,  som det heter, å være helt enig.

– Tilbake til ditt ønske om et sentrum i Larkollen?
– Ja, veldig gjerne et landsbysentrum. Noe med kultur, og gjerne næring. Så, som sagt, hvis man har noe Larkollen-relatert, så kan man komme til meg, så skal jeg vurdere det.

– Til slutt, uunngåelig spørsmål, kommune sammenslåing?
– Jeg ser ikke noe behov for det, synes vi klarer oss bra. Men det er ingen livsviktig sak for meg. Det er jo ikke alt som er perfekt her i kommunen heller. Så kanskje vi får badeflåte på Botnerbaugen hvis vi slår oss sammen med Moss?

Lars Rune Debes tekst og foto

Del
Foregående artikkelNina Finnanger: Kunstner med sjel
Neste artikelBokbinder Elfving holder faget i hevd
BBF Magasinet - Bil Bolig Fritid - Blir produsert av PS Press Reklame. I tillegg til å være et nettsted er det også et trykk magasin som kommer ut en gang i mnd. i 21.000 eksemplarer. Ta kontakt med Jørgen for mer informasjon om annonsering 926 82 695

NO COMMENTS