Ola Innset gjør ikke litt av hvert, han gjør mye av hvert. Han har to bachelorgrader, to mastergrader, og en doktorgrad, har utgitt to romaner og diverse saksprosa, og er musiker med en rekke albumutgivelser. Og så er han politisk aktiv, og har god tid til kona Elizabeth, deres ni måneder gamle datter, og hunden Sheila.

– Du må jo være ekstremt strukturert og arbeidsom for å få til så mye, du er 32 år og har en CV som en lettere hyper 65-åring?

– Jeg er nok ganske god til å organisere arbeidet og få mye ut av tida, men jeg har aldri vært førstemann på lesesalen, og aldri hatt sansen for å grave meg fullstendig ned i arbeid. Og så har jeg nok fulgt en indre drive, og ikke alltid gjort de mest matnyttige valgene.

– Som hva?
– Vel, jeg har ikke vært særlig karriereorientert, så sånn sett hadde det nok vært greit med en litt spissere og markedsorientert kompetanse. Men jeg må drive med noe som interesserer meg, og som jeg føler er viktig på en eller annen måte, og det er ikke akkurat snarveien til de tilgjengelige jobbene. Fast jobb vil jeg nok skaffe meg etter hvert, men foreløpig fortsetter jeg som frilanser, og har nettopp fått meg kontor i Møllebyen.

Skjønnlitteratur
For tiden er Ola Innset mest historiker og forfatter, og har nylig utgitt sin andre roman, Firenze, på Flamme forlag. Og han har inngående kjennskap til den italienske renessansebyen etter å ha bodd der i to og et halvt år.

– Men det er ikke en reisehåndbok?
– Nei, det er det ikke, selv om jeg nok har mange konkrete referanser til byen. Hovedtemaet er hvordan mennesker angår hverandre, og hvordan skjebner på ofte uventet vis flettes sammen, og jeg har nok hatt et lite sideblikk på nyliberalismen når jeg har skrevet. Men boka er definitivt skjønnlitteratur, ikke historie.

– Og det går greit å kombinere de to disiplinene?
– Ja, absolutt. Jeg tror jeg blir bedre både som historiker og forfatter av å kombinere, det gir meg et mangfold av impulser fra forskjellige områder.

– Ja vel, og hvordan jobber du som romanforfatter, med en detaljert plan, eller etter impuls og inspirasjon?
– Jeg har et konsept når jeg begynner på en ny bok, og planlegger en del på forhånd. Så jeg har konkrete linjer å følge, men jeg må jo skape karakterene jeg skriver om etter hvert som jeg blir kjent med dem, så veldig mye blir til under veis.

– Din forrige roman, Lisboa, kom i 2013. Hvordan var det å debutere skjønnlitterært?
– Det var veldig spesielt å skrive den første boka, og jeg liker godt å drive med dette. Så jeg har noen små ideer som jeg skal jobbe med videre.

– Leve av det, kanskje?
– Gjerne det.

Musikk, litteratur og akademia
Innset har bodd i Oslo, i Firenze, London, Buenos Aires, Lima og Lisboa, men han er opprinnelig fra Ekholt, og gikk grunnskolen der, før han tok idrettslinja på Kirkeparken videregående. 

– Idrettslinja?
– Ja, det var fotball hele tida, vet du, men egentlig hørte jeg vel mer hjemme på musikklinja, hvor jeg hadde mange gode venner.

Og musikk ble det. Etter å ha fått gitarundervisning hos Jo Fahlstrøm kom han med i band, inspirert av syttitallsmusikk som Neil Young og Simon and Garfunkel. Han begynte etter hvert å skrive egne låter, og det gikk såpass bra at bandet, My Little Pony, dro på turneer i Europa. Og det var slik han traff Elizabeth fra Australia.

– Vi var oppvarmingsband for hennes band, Allo Darlin, og hun var nok betydelig mer kjent enn jeg var.

Nå har de musikkrom i kjelleren hjemme ved Fjordveien, har bandet Elva sammen, og skal spille inn plate, noe som kommer på toppen av Olas utgivelser med bandene My Little Pony, Sunturns og Making Marks.

– Det har blitt en grei produksjon?
– Jo da, jeg har gitt ut plater og bøker i mer enn ti år.

Og det har da vært i tillegg til en betydelig kompetansebygging og produksjon innen fagfeltet hans, historie.

– Hvorfor historie?
– Litt tilfeldig, faktisk. Jeg skulle bare gå på en forelesning for å ta notater for en venn som ikke kunne stille, og syntes faget virket spennende. Og så var det litt safe, man kunne jo bli lærer, for eksempel.

Dermed var han i gang, med universitetsgrader fra Oslo og Firenze, og opphold som gjesteforsker ved Stanford University.

Rødt
Det var på Kirkeparken han fikk sine første politiske impulser, i forbindelse med Operasjon Dagsverk og et generelt kulturradikalt miljø. Seinere fikk han musikerkollegaer som var aktive i Rødt, og han fant at det også var partiet for ham, og han har vært valgkampsekretær og informasjonsmedarbeider for partiet i Oslo. Han har også markert seg med leserbrev i Moss Avis hvor han har vært skarpt kritisk til styringsflertallets byutvikling.

– Skal du engasjere deg her i byen?
– Jeg er medlem i partiet, og vil prøve å bidra litt. Men jeg vil ikke drukne i politikk, det gjorde jeg i Oslo. Jeg har jo en del annet å gjøre, også.

– Hva synes du om utviklingen i Moss, da?
– Det er absolutt mye som kunne vært gjort annerledes, men jeg ser nok en viss resignasjon hos opposisjonen. Hvis man skulle få til noe måtte Arbeiderpartiet snu, og det er neppe sannsynlig.

– Ellers?
– Ellers er Moss et flott sted å bo, jeg går tur til Alby nesten hver morgen med baby og hund.

Han får tid til det, også.

 

Tekst og foto: Lars Rune Debes

Del
Foregående artikkelBarna strømmer til Moss Padel
Neste artikelSluttspurten for Rygge Atrium
BBF Magasinet - Bil Bolig Fritid - Blir produsert av PS Press Reklame. I tillegg til å være et nettsted er det også et trykk magasin som kommer ut en gang i mnd. i 21.000 eksemplarer. Ta kontakt med Jørgen for mer informasjon om annonsering 926 82 695

NO COMMENTS