Det var lange avstander og høy grad av selvaktivisering for unge Terje Holm da han vokste opp i Våler for snart seksti år siden. Så det ble mye idrett, fotball og håndball, og langrenn og hopp om vinteren.

– Og så hadde vi travhester, og jeg var med og kjørte helt fra jeg var ganske liten.

Men det var fritt og fint i Våler, og etter hvert som han ble ungdom var han med i miljøet som holdt til ved pølsekiosken til Asta – hun hadde de beste pølsene, med buljong i vannet – og Bulken Café på Torsheim, et bittelite «sentrum» litt lenger vest i bygda.

– På Bulken spilte vi poker, på søndagene var det tre bord hvor det gikk unna med femogtyveøres i mange timer. Det var vel ikke helt etter lovboka, men jeg tror neppe det var noen som spilte seg hverken rik eller fattig med den innsatsen vi la i det.

Fotointeressen kom mens han gikk på videregående, og det første kameraet hans var et Canon AE1. Han fikk faktisk innredet eget studio og mørkerom hjemme på gården, og fikk noen reklamejobber.

– Og så var du i gang?
– Ja, interessen var nok der.

Moss Dagblad
Etter videregående tok han Østfold Ingeniørhøyskole i Sarpsborg, og drev med foto ved siden av, blant annet med fotografikk, og hadde utstillinger i Sarpsborg og Son. Og det skulle bli mer foto, mye mer foto.

– Jeg var ferdig med ingeniørhøyskolen på en fredag, og dagen etter, på lørdag, traff jeg Geir Hansen i gågata i Moss. Han var på den tida fotograf i Moss Dagblad, og trengte en vikar til å dekke en demonstrasjon som skulle være på Rygge Flystasjon. Kunne jeg ta jobben? Det kunne jeg, og plutselig var jeg frilanser der i avisa.

Terje Holm ble værende i Moss Dagblad i halvannet år, og beskriver det som en fantastisk tid.
– Det var et spill levende, ungt miljø, og det kunne være folk i redaksjonen mer eller mindre døgnet rundt. Og jeg stortrivdes med inspirerende fotografer og journalister, og lærte masse. Og opplevde hvor morsomt det var å være der det skjedde stort sett mens det skjedde.

Neste stopp på fotoveien var Moss Avis, hvor han begynte som fastlanser i 1983, og kom til en helt annen kultur og organisasjon.

– Det var mye mer voksent og ryddig, selv om det ble en viss foryngelse i staben der, også. Og så var det så stort og ressursrikt, sammenlignet med Moss Dagblad.  Dette var papiravisas storhetstid, og vi hadde blant annet en skikkelig bra fotoavdeling, og ikke mindre enn fire hele korrekturleserstillinger.

Moss Avis
– Så det er i Moss Avis du har levd yrkeslivet ditt?
– Ja, absolutt. Her har jeg hatt det fint, med mange gode kolleger og varierte og interessante oppgaver.

– Og den gangen var det journalisten som var sjefen, og fotografen sjåfør?- I noen grad var det nok faktisk slik, men det jevnet seg ut, og nå er det definitivt to likeverdige profesjoner.

I 1996 og 1998 ble han hentet inn av nyetablerte Avisenes Pressebyrå for å bygge opp fotodelen, og var der til sammen i nesten to år. Men på den tiden ble han også pappa for første gang, og syntes det var lite stas å komme hjem fra jobb klokka seks på ettermiddagen. Dermed valgte han å gå tilbake til jobben han hadde permisjon fra i Moss Avis, og siden har han blitt der. Og har aldri angret på det.

– Jeg har fått være med på så utrolig mye, nyheter, kultur, sport. Storhetstida til Moss Fotballklubb, og opprykket til Herulf i håndballens eliteserie.

– Noe høydepunkt du kan trekke fram?
– Brannen på Gjerrebogen var jo høydramatisk, da var det fullt kok og alle mann til pumpene.

– Og noe fotografisk blinkskudd?

– Det var også fra en brann, en mor og sønn som sitter og holder rundt hverandre med det nedbrente huset i bakgrunnen.

Full krise
Men alt har ikke alltid gått like greit for den etter hvert meget rutinerte og dyktige fotografen.

– Nei da, allerede på den første kveldsvakta mi i Moss Avis gikk det ganske gæernt. Jeg tok bilder på et møte på Bredsand, og dro tilbake til avisa og fremkalte i mørkerommet i fjerde etasje. Men da jeg skulle flytte filmen over i fikseringskaret gjorde jeg en uforståelig tabbe, jeg slo på lyset. Full krise, jeg kastet meg i bilen og vrengte ut til Bredsand igjen, og der var det heldigvis noen møtedeltagere som ikke hadde reist hjem ennå. De fikk seg en god latter, og jeg fikk nye bilder.

Siden har det gått bra, selv om det kanskje har vært enkelte episoder hvor han har glemt å sette film i kameraet. Han har jobbet i byen og distriktet i mer enn 30 år, og har hanket inn en rekke priser, blant annet Østfoldpressens blinkskudd to ganger. Og sosial som han er har han opparbeidet et kolossalt nettverk og kjennskap til lokalsamfunnet.

Hoppe av
– Hva synes du om den voldsomme flommen av foto som vi har fått som en følge av mobilkameraene?

– Vel, det har kanskje ikke bidratt til å heve kvaliteten. Det er jo tilgang til ferske bilder av alt, overalt, og det er vel ikke til å unngå at det blir noen klisjeer. Og så er det mange som kopierer hverandre.

– Og mye kommer på trykk?
– Ja, det gjør det. Og jeg skulle nok ønske at man brukte mest mulig plass på det gode journalistiske foto, og noe mindre av det andre.

Terje Holm begynner med sine 58 år å bli en voksen kar, og ser ikke bort fra at han kan tenke seg å hoppe av når han når tidlig pensjonsalder. Ikke for å sette seg til, men for å gjøre andre ting, eller kanskje gjøre det samme i en annen setting. Han samler kunst og klassisk design, og kan tenke seg å gi det mer tid. Dessuten vil han definitivt fortsette med foto og video.

– Jeg har ikke veldig konkrete planer, men jeg er sosial og åpen for mye. Kjedelig skal det ikke bli. Og så har jeg to døtre som jeg har det flott sammen med.

Lars Rune Debes tekst og foto

Del
Foregående artikkel«Liten» pokerspiller med store poker drømmer
Neste artikelPåske Pongo
BBF Magasinet - Bil Bolig Fritid - Blir produsert av PS Press Reklame. I tillegg til å være et nettsted er det også et trykk magasin som kommer ut en gang i mnd. i 21.000 eksemplarer. Ta kontakt med Jørgen for mer informasjon om annonsering 926 82 695

NO COMMENTS