I flere år var Vansjø/Svinndal en av landets beste kappgangklubber. Flere av utøverne var i norgestoppen. En av dem var Kristin Andreassen, nå med etternavnet Utakleiv og daglig leder for Moss i Sentrum. Hun gikk seg til to kongepokaler og 11 NM-titler som senior.

– Det var et vanvittig kappgangmiljø i Våler i flere år. «Alle» var ute og gikk. På treningebne våre var det mellom 50 og 150 deltakere, hvorav 50 var aktive. Og Vansjømarsjen samlet så mye som 3000 mennesker på det meste, sier Kristin Utakleiv.

Et kjempemiljø
Hun begynte tidlig med kappgang, allerede i seks-syv års alderen. Kristin drev med både håndball, fotball, friidrett og svømming, men det var kappgangen som tok stadig mer av tiden.

– Det var Gerd Gylder som skapte denne kappgangfeberen. Hun og søsteren Torhild var veldig gode. Gerd var lærer på Kirkebygden skole, og inspirerte mange av oss elevene til å forsøke oss. Dermed ble veiene rundt Kirkebygden og opp mot Mørk fylt opp av ivrige kappgangere. Kappgang var en stor idrett i Østfold på denne tiden, og det var også gode klubber i både Moss og Fredrikstad.
Kristin Utakleiv er ikke i tvil om årsaken til at så mange drev med kappgang på denne tiden.

– Det var miljøet som var hovedårsaken. Alle var som en eneste familie og vi knyttet mange gode vennskap både lokalt og i hele Norge. Vi reiste rundt på konkurranser hver eneste helg, og sommerferiene ble lagt opp etter kappgangstevner. Mange av sommerferiene ble dermed tilbrakt i Nord-Sverige.

Mange opplevelser
Vansjø/Svinndal-jenta viste seg tidlig som et talent, og ble etter hvert satset på. Hun kom med på landslag, og det ble etter hvert reising verden rundt for å representere Norge både i ungdomsstevner og som senior.

– Det ble mange sterke opplevelser, som en aldri vil glemme. Som da vi som 16-åringer representerte Norge i den kommende OL-byen Sotsji i det tidligere Sovjet. Under innmarsjen rotet arrangørene slik at vi måtte gå med det islandske flagget. Da vi skulle hjem ble det flyforsinkelse til Moskva, med det resultat at visumet vårt ikke lenger var gyldig. Vi måtte dermed vente på et hotell i Moskva i flere dager før nytt gyldig visum endelig kom. En hyggelig opplevelse mens vi ventet var at vi møtte brytebrødrene Jon og Lars Rønningen som bodde på samme hotellet.

Kristin Utakleiv MossEn annen stor opplevelse som hun alltid vil huske er treningsleiren i Mexico.
– Vi trente i Mexico i to uker et år. Der fikk vi bo i den gamle olympialeiren fra OL i 1968, vi gikk oppleve en forferdelig fattigdom men samtidig mennesker som tross sine trange kår var utrolig imøtekommende. Selv om de slet så viste de en raushet jeg aldri har opplevd senere.

Venner verden rundt
De norske kappgangerne fikk et godt forhold til kappgangerne fra Mexico. Et land som alltid har vært blant verdens beste i idretten.

– Vi ble gode venner, og da verdensstjernene på det mexicanske landslaget skulle oppholde seg i Norge noen sommeruker så ble det til at flere av dem bodde hjemme hos oss. De lå på madrasser hjemme hos familien Andreassen, og trivdes veldig godt med det.
Hun forteller at de norske kappgangerne jobbet ut mot de internasjonale miljøene og hentet både tips, inspirasjon og lærdom fra andre nasjoner.

– Vi snakket blant annet en del med konkurrentene fra de gamle Østblokklandene, og vi hadde en periode en trener fra det gamle Tsjekkoslovakia. Ellers så var vi så heldige at vi fikk reise veldig mye. Blant annet var vi i Sovjet, USA, Mexico, Tyskland, Spania, Italia og de nordiske landene på treningsleirer eller for å konkurrere. Vi var heldige som fikk oppleve så mange andre kulturer.

Aldri skadet
Kristin Utakleiv ga seg med kappgang allerede som 22-åring.
– Jeg holdt på så lenge jeg syntes det var morsomt, men da alle rundt meg sluttet så mistet også jeg lysten. Men jeg var engasjert i både forbundet og klubben etter det. Blant annet jobbet jeg mye med rekruttering.

Skader var det aldri for kappgangeren fra Våler selv om hun trente hardt og gjerne to ganger om dagen.

– Det hang sikkert sammen med at jeg trente veldig allsidig. Det var jeg veldig opptatt av. Resultatet var at jeg aldri har vært skadet. Jeg har heller ingen skavanker etter kappgangsatsingen.

Gullgrossist
Men fram til hun ga seg så rakk hun å dominere kappgang for kvinner. Både i 1989 og 1990 vant hun kongepokalen, og totalt ble det 11 individuelle NM-gull samt to gull i lag-NM. Det ble også en rekke norske rekorder.

– Det er litt morsomt at to av rekordene mine fortsatt står, selv om de er på to relativt uvanlige øvelser som 15000 meter og 20000 meter bane. Og det er jo ikke så verst at jeg gikk tre kilometer på litt i overkant av 13 minutter. Det er ganske mange som ikke ville holdt følge selv om de løp, smiler Kristin Utakleiv.

Hvordan hun ville hevdet seg i kappgang i dag vet hun ikke.
– Jeg trente nok like hardt og mye som dagens utøvere. Men i dag trenes det mye mer riktig. Det er en mye større kompetanse nå på hva slags trening man skal legge mest vekt på. Så det vi drev med den gang er nok ikke godt nok i dag.

Tore Kubberød (tekst)
Jørn Mortensen (foto)

Del
Foregående artikkelBetal drivstoff med kort og støtt MFK!
Neste artikelRøde Kors-ungdommen forebygger ensomhet
BBF Magasinet - Bil Bolig Fritid - Blir produsert av PS Press Reklame. I tillegg til å være et nettsted er det også et trykk magasin som kommer ut en gang i mnd. i 21.000 eksemplarer. Ta kontakt med Jørgen for mer informasjon om annonsering 926 82 695

NO COMMENTS