Det er godt mulig at Fredrik Thoring har vært hjemme hos deg, i løpet av hans snart førti-
årige karriere som eiendomsmegler har han vært i mer enn 4000 boliger her i distriktet. Og flere skal det bli, mannen er glad i jobben sin, og har ingen planer om å gi seg.

Fredrik har dype røtter i den mossianske borgerlighet, med fire generasjoner bakover på farssiden og tre på morssiden. Og det var ikke minst familien Thoring som bragte den moderne tiden til Moss, da Moss Bygg, senere Herføll,  ble etablert i Dronningens gate, et vidunder av et kjøpesenter med et vareutvalg som byen aldri hadde sett maken til. Og rulletrapp.

– Da var jeg ti år gammel, og kunne kjøre rulletrapp helt alene på søndager.

Han var nærmest daglig på plass i butikken, og var etter hvert med og sjauet huntonittplater og sementsekker. Og fant ut at han likte det.

– Ja, jeg har alltid jobbet mye, og gjør det fremdeles, men samtidig har jeg vært nøye med å følge opp familien, så vi har stort sett alltid spist middag sammen.

I gang
Nå ble Fredrik aldri byggvarehandler, han ble, som vi vet, eiendomsmegler.

– Hva skjedde?
– Etter gymnaset tok jeg utdanning innen markedsføring og BI, og var innstilt på å drive med noe innen salg. Og siden faren min hadde anbefalt meg å sørge for å trenge minst mulig lagerplass, tenkte jeg at eiendomsmegling kunne være noe for meg.

På den tiden var det bare en eiendomsmegler i Moss, Helge Hjelseth, ellers var det advokater som tok seg av den slags omsetning. Så unge Fredrik oppsøkte Hjelseth som pusset båt i Fiske en vakker vårdag, og ga klar beskjed:

«Du må ansette meg, jeg vil bli eiendomsmegler».
«Hm, sier du det», sa Hjelseth, «ja, du får komme opp på kontoret mitt på mandag, da».

Så var Fredrik Thoring i gang, og trives fremdeles utmerket, etter nærmere førti år i bransjen.

– Det er jo et variert og hyggelig arbeid, ikke minst den sosiale delen. I gjennomsnitt har jeg vært inne i hundre hjem her i byen hvert år, og det har gitt meg en særdeles verdifull erfaring og kontaktflate.

Byens blodtrykk
Som rimelig kan være har han opplevd en nærmest ubeskrivelig utvikling i løpet av sine fire tiår i bransjen.

– Hva synes du har forandret seg mest?
– Byen har fått et mye høyere blodtrykk, det er voldsomme markedskrefter i gang for å tilfredsstille folks boligønsker. Og så er det et kolossalt tempo, og nye medier som effektiviserer og øker omsetningen. Da jeg begynte i 1977 ble det vel skrevet 40 – 50 kontrakter i året her i byen, det er omtrent det samme som vi selger i løpet av en måned i Meglergaarden.

– Hvorfor denne voldsomme økningen?
– I «gamle dager» flyttet unge par gjerne inn i annen etasje hos et av foreldreparene, men slik er det i forsvinnende liten grad nå. De aller fleste får realisert en helt annen boligdrøm, og det har jo blitt bygget overalt her i byen.

– Men er det behov for enda flere boliger, da? Vi får jo det ene store prosjektet etter det andre hele tiden.
– Ja, det er faktisk fremdeles store behov, både for byens egen befolkning, men også med tanke på forventet tilflytning.

På gang
Moss figurerer helt klart som et høyaktuelt område i meglerkretser, ikke minst på grunn av nærheten til Oslo. Men hittil har de store boligprosjektene blitt fylt opp hovedsakelig av folk her fra distriktet.

– Så hvor blir det av oslofolkene?
– Vel, de har ikke kommet i horder. Nå har vi solgt 70 leiligheter i Rosenvinge Park, og alle har blitt kjøpt av folk med tilhørighet til Moss og omegn. Men på Rosnes, Perlebukta, har det kommet enkelte utenbys fra.

– Så det er noe på gang?
– Det er fremdeles distriktets egne som kjøper, og det er spesielt de gråhårede som flytter inn i de nye prosjektene. Men de har jo ofte eneboliger som de selger, og de kjøpes av unge, hjemvendte mossinger som skal slå seg ned her etter studier utenbys, og også av barnefamilier fra Oslo som får betydelig mye mer bolig for pengene her. Og så får de bo i en fredelig og fin liten by med en unik beliggenhet i Oslofjorden, med god kommunikasjon i alle retninger. Så ja, det er noe på gang.

Industriby
Men hva vil skje med byen vår hvis den skal framstå som en åpen grøft i årevis framover, når arbeidene med ny jernbanestasjon starter? Er det noen som vil flytte hit da?

– Jeg er jo også spent på hvordan det vil gå, men Jernbaneverket har sagt at de skal holde trafikken gående. Og jeg tror de har en god plan, selv om det sikkert vil bli en del frustrasjoner for oss mosseborgere. Men tenk på så flott det kan bli! Sånn som det er nå deles jo byen i to av jernbanen, det vil åpne seg fantastiske muligheter når vi får gjort noe med det. Og beslutningen er tatt, noen omkamp er ikke aktuelt.

– Hva med diskusjonen om Moss er en industriby eller ikke?
– Moss har vært en industriby, men er det ikke lenger. Og det bør da være uproblematisk, tung storindustri midt inne i en småby er stort sett ingen god ide.

– Soveby?
– Slett ikke, boligby med variert næringsliv. Og nå har vi muligheten til å få den flotteste byen i Norge. Industrien hadde sin tid, og har betydd voldsomt mye for Moss, men nå har tiden kommet for noe annet. Det er nå veien ligger åpen for oss, det er nå vi skal realisere vår flotte fjordby.

Barnebarn
Fredrik Thoring har etter hvert blitt en voksen kar, men han har ingen planer om å avvikle engasjementet som faglig leder og partner i Meglergaarden. Til det har han det for morsomt på jobben. Men det finnes også andre gleder.

– Barnebarn. Hvis jeg har en dårlig dag kan jeg bare bla i bildene på mobilen, så er humøret på plass. En fantastisk gave.

Og så har han det ikke så helt gæernt ellers, heller. Bor på Fleischer Brygge, har to minutter til kontoret og ett minutt til båtplassen. Og trives like godt med fullt trøkk på jobben som det han gjorde i 1977.

Lars Rune Debes tekst og foto

Del
Foregående artikkelMercedes E-klasse; Komforten er imponerende
Neste artikelGolf: Tidlig åpning av golfbanen på Evje
BBF Magasinet - Bil Bolig Fritid - Blir produsert av PS Press Reklame. I tillegg til å være et nettsted er det også et trykk magasin som kommer ut en gang i mnd. i 21.000 eksemplarer. Ta kontakt med Jørgen for mer informasjon om annonsering 926 82 695

NO COMMENTS