Sin første bil fikk Rune Eriksen da han var seksten år gammel. Det var en Chevrolet Bel Air 1952-modell. Den plukket han fra hverandre, og skrudde sammen igjen. Det har han fortsatt med.

– Hvor mange biler har du hatt fram til nå da, Rune?– Det har jeg på ingen måte oversikt over, men det er flere hundre.

– Det må da ha blitt kolossalt dyrt?
– Jeg har aldri kjøpt en pakke røyk, og aldri en flaske brennevin, så jeg har spart noen kroner der. Og middag spiser jeg nesten bare til jul.

– Ja, vi har hørt noe om juletallerken…
– Det er det beste jeg vet, rekorden min er 27 i løpet av en desember måned.

Morris Minor 1000 1959-modell,Liker å leke
De hadde ikke bil i heimen da Rune vokste opp på Krapfoss, men bestefar, som også var hans beste venn, var kjøreformann på Moss Aktiemøller. Og unge Eriksen tilbrakte stort sett enhver ledig stund i lastebil rundt i byen. Og fikk en svært tidlig kjøreopplæring.

– På møllelastebil?
– Ja visst. 

Da han rundet 18 og kunne kjøre lovlig begynte han å kjøpe biler selv, og det ballet fort på seg.
– Jeg har alltid likt å leke, og dette var utrolig morsomt. Og selv om jeg ikke er mekaniker har det gått ganske greit å skru.

– Favorittbilmerke?
– Egentlig ikke. I begynnelsen var jeg ikke interessert i Volvo, men så kom Amazon, og siden har det blitt en del av dem, også.

Han fikk også tidlig en uttalt interesse for lastebiler, noe bilparken hans i en diger garasjehall på Solgård skog bærer preg av.

Aldri overtid
Rune Eriksen har visst å kombinere det morsomme med det nyttige, og kan dyrke billivet både privat og på jobb. Han driver firmaet Miljø og Agentur, og har spesialbiler for blant annet feiing og strøing. Og her er det ikke akkurat årets modeller han opererer med, så det er mye som må tilpasses og ombygges, noe han synes er helt greit. Når han i tillegg har brannbiler, fullt operativ ambulanse, og liftbiler (trefelling og andre høydeoppdrag), må det betydelige mengder mekking til, og Rune tilbringer mer enn gjerne en søndags formiddag med skiftenøkkel og oljekanne i garasjehallen. Uten å skrive overtid.

– Overtid har jeg aldri hatt, ikke en gang da jeg hadde tre jobber samtidig. Jeg bare gjør det som må gjøres.

– Tre jobber?
– Jeg hadde det en periode, ja. Da var jeg salgssjef i et firma som solgte tepper og gardiner, drev mitt eget firma, og var styreleder i Gjerrebogen borettslag.

Salgssjef er han ikke lenger, men firmaet krever en betydelig innsats. Og så er han fremdeles en meget aktiv styreleder i borettslaget, det har han vært i snart 40 år, og er dermed den her i landet som har sittet desidert lengst i en slik stilling. Så Rune Eriksen er ikke en mann for de lange kryssordstunder eller TV-aftener.

Trafficator
Han har aldri dyrket de glitrende, velpolerte utstillingsbilene, og vel heller aldri hatt noen helt spesiell favoritt. Bortsett fra en:

– Jeg fikk sporet opp den gamle lastebilen som bestefar lærte meg å kjøre med, en Ford Cab 1953-modell. En svært sjelden bil. Da jeg fikk kjøpt den var det en milepæl for meg, den er nok juvelen i samlinga.

Det er dette med klenodier som tiltaler ham, og, tillater vi oss å anta, en betydelig grad av nostalgi. Som når han setter seg inn i en Morris Minor 1000 1959-modell, en slik en med trelister på sidene, og starter motoren med raus bruk av choke. Og svinger ut retningsviseren, en liten arm som peker høyre eller venstre.

– Det heter trafficator, den tidas blinklys, forklarer han. Og synes det er stor stas med Morrisen, som kunne gått rett inn i den engelske serien «Heartbeat», «Med hjartet på rette staden» på norsk. Høyrerattet er den også.

Til daglig kjører Rune Eriksen en eldre Folkevogn pickup, og er happy med det. Men han har også i mylderet av biler en feit Mercedes S-klasse, som liksom skal være privatbil.
– Jeg aner ikke når jeg sist brukte den, det må være måneder siden.

For øvrig har han flere amerikanske flak fra de gylne åra, blant annet en Cadillac Eldorado Cabriolet 1970 som han bruker når han kjører i prosesjon og er «president» for å lage litt moro for barna på Gjerrebogen.

Trives i rotet
Det skal også en del innsats til for å holde kjøretøysamlingen oppdatert, og Rune Eriksen holder handelen i gang.

– Du er innom Finn.no?
– Hver eneste dag. Eller natt. Jeg krysser av alt jeg har lyst på, og så forkaster jeg etter hvert. Jag får massevis av ideer, men langt fra alt blir realisert. Det er ikke vanskelig å skjønne at det neppe er særlig skille mellom fritid og jobb for Rune. Og når det er det daglige kaffemøtet på kafe med de gamle gutta er det stort sett en ting praten går om: bil.

– Og da synes vi nok det er mest stas når du veit hvordan grillen var på en Opel Kapitän 53-modell uten å måtte google.

– OK. For meg virker det som ganske uoversiktlig og stappet her i garasjen, har du kontroll?
– Absolutt, jeg trives i rotet, og vet hvor det meste er.

– Men hva gjør du når du skal ha ut en bil som står helt innerst?
– Det gjorde vi en søndag for en tid tilbake. Det gikk helt fint. Vi brukte seks timer.

Tekst: Lars Rune Debes
Foto: Jørn Mortensen

Del
Foregående artikkelMopedbil: Spar penger med småbiler
Neste artikelEllen Aabol (18) har mange jern i ilden
BBF Magasinet - Bil Bolig Fritid - Blir produsert av PS Press Reklame. I tillegg til å være et nettsted er det også et trykk magasin som kommer ut en gang i mnd. i 21.000 eksemplarer. Ta kontakt med Jørgen for mer informasjon om annonsering 926 82 695

NO COMMENTS