Ellen Nordqvist Sjøblom har drevet med friidrett siden seksårsalderen, og har de siste fem årene konsentrert seg om en spesifikk del av friidretten, nemlig kappgang. Hun fyller snart 17 år, og vil de nærmeste årene kombinere studier med videre satsing.

Jeg har alltid holdt på med distanse, men jeg fikk en skade som gjorde at jeg ikke kunne løpe noe særlig. Jeg kunne jo gå, derfor ble kappgang et naturlig valg.

– Er kappgang en utbredt sport her i distriktet?
– Nei, vi er ikke mange fra Moss. Det er egentlig ikke mange fra Østlandet generelt, sier hun.

– Hvor kommer konkurrentene dine fra?
– Jeg konkurrerer mest mot utøvere fra Troms, og så er det noen fra Vestfold.

– Hvordan trener du for å bli best mulig?
– Jeg går på Vang i Fredrikstad, og har toppidrett som valgfag der. Jeg går første året, på allmennfaglinjen, og det er lagt opp til mye trening i uka. Og så blir det selvfølgelig mye trening utenom. Jeg trener mye i skog og på landevei, og i tillegg styrketrening i studio. Akkurat nå er jeg skadet, så det begrenser seg litt, jeg har faktisk slitt med skader det siste halvannet året, sier Ellen. Jeg har overbelastningsskader, og såkalt «runners knee». I tillegg noe som heter overpronasjon, som betyr at man tråkker innover.

Holder motet oppe
Hvordan går det med motivasjonen, når du er plaget med skader?
– Jeg skal vel innrømme at det går litt opp og ned. Skader er ganske vanlig i friidrett generelt. Jeg prøver å ikke tenke så langt frem, og heller ta måned for måned og sesong for sesong. Jeg har ikke fått trent skikkelig på en stund, nå er det kun rehabilitering som gjelder. Vi finner mye trøst i hverandre, og vi som trener sammen på skolen er flinke til å backe hverandre, sier hun. Jeg har også god støtte i min mor, Eva, som har vært trener i Moss IL i mange år. Hun kjenner meg godt, og er absolutt en solid støtte for meg.

– Hva er viktig, for å bli god i kappgang?
– Det er jo en utholdenhetsidrett, så kondisjonen bør være på topp. I tillegg er det en fordel å være sterk i kjernemuskulaturen, og å være fleksibel.

Generell, styrke er bra, men man trenger ikke være så stor og muskuløs, det er egentlig best å ikke ha så mye å dra på, smiler hun.

Forberedt på smerte
Hvordan forbereder du deg psykisk?
– Det å forbedre seg på smerten som kommer, er kanskje det viktigste. For smerte blir det, man må rett å slett tåle å ha det litt vondt. Det blir stadig lengre distanser i denne idretten.

– Hvor langt er det snakk om?
– Opp til 10 km er det i min klasse nå. Jeg konkurrerer i både tre, fem og ti kilometer, sier Ellen.

– Har du deltatt i konkurranser i år?
– Ja, jeg har vært med på et par innendørs ungdomsmesterskap, men ikke debutert ute enda. Det ble første plass på 1500 meter på et mesterskap i Steinkjær i februar, så det er jeg veldig fornøyd med. Til tross for at det hadde blitt lite kappgangtrening de siste månedene på grunn av beina, viste det seg at formen ikke var så verst likevel, smiler hun. Det holdt både til gull, ny personlig rekord med drøye 17 sekunder, og ny mesterskapsrekord. Jeg sleit mye med skader også i fjor, men hadde en god sesong før der igjen. Jeg har senior NM-gull både på 10 km og 5 km, så jeg vet jo hva jeg er god for. Det ble en tredjeplass i NM på 10 km i 2015, tross et år med mye skader. Det gjelder å ikke gi seg!

I februar i år ble jeg dessuten tatt med i distansegruppen til rekruttlandslaget i friidrett, sammen med fire andre som konkurrerer i kappgang. Det er den tidligere doble sølvvinneren fra OL, Kjersti Tysse Plätzer som er fagansvarlig for oss. Det gir absolutt motivasjon videre, og en mulighet mange bare kan drømme om, sier hun. Begrunnelsen var at jeg i en årrekke har levert imponerende resultater, så det er godt å få ekstra betalt for strevet.

Mål om å komme tilbake
Hva er målet ditt fremover?
– Målet er først og fremst å komme tilbake denne sesongen her. Det å kunne trene uten å kjenne så mye smerter er målet i første omgang.

– Du gir deg ikke, og vil gjerne fortsette?
– Ja, helt klart. Jeg er bare 17 år, så det er litt vanskelig å si akkurat nå hvordan fremtiden blir. Jeg ønsker å satse videre, det er helt sikkert.

– Studieplaner?
– Jeg har ikke helt bestemt meg, men et eller annet innenfor realfag blir det nok. Det er fullt mulig å kombinere studier med treningen, så det finner jeg ut av, sier hun.

– Hva er den store drømmen, den aller største?
– Det er å være med å konkurrere i World Cup, som er den ypperste av konkurransene. Og selvfølgelig stå øverst på pallen med medaljen rundt halsen, avslutter Ellen med et stort smil.

Tekst: Kristin Gudbrandsen
Foto: Jørn Mortensen

Del
Foregående artikkelKarianne Kjærnes: Fra Moskva med gull
Neste artikelToyota Prius: Hybridkongen
BBF Magasinet - Bil Bolig Fritid - Blir produsert av PS Press Reklame. I tillegg til å være et nettsted er det også et trykk magasin som kommer ut en gang i mnd. i 21.000 eksemplarer. Ta kontakt med Jørgen for mer informasjon om annonsering 926 82 695

NO COMMENTS