Ni år gammel ble lille Per Christian med storebroren sin på jolleseiling på Tronvik, hvor Moss seilforening holdt til på den tiden. Siden har han stort sett holdt seg om bord, og ble i høst ansatt som generalsekretær i Norges Seilforbund, etter å ha vært konstituert i stillingen siden januar i år.

– Hva er det som er så stas med denne seilingen, da?
– For meg er det den absolutte tilstedeværelsen, være i det med vær og vind og bølger og bevegelsene i båten, når jeg seiler søker jeg den sterke godfølelsen, og den finner jeg.
– Men er ikke moderne seiling mye preget av teknisk jobbing og instrumentavlesning?
– I noen grad, men jeg seiler helst på følelsen, er ikke så opptatt av dataene som kommer opp. Og det er jo også koseseiling med familien, eller et glass hvitvin på Revlingen.
Men det er alt annet enn koseseiling som har bragt Per Christian Bordal dit han er i dag. Han viste tidlig et klart talent for konkurranseseiling, og deltok i sitt første NM bare ti år gammel, i konkurranse med langt mer erfarne seilere som var opp til fem år eldre enn han.
– Og det gikk bra?
– Ja, det gikk faktisk veldig bra.
– Dermed var det gjort?
– Det var nok det, jeg fikset det ganske fort, og opplevde stor glede ved å mestre. Dette ville jeg drive mer med, ja.
VM i Pakistan
Per Christian gikk videregående på Kirkeparken, og trente og seilte stort sett hele tiden, uansett vær og vind. Seksten – sytten år gammel kom han inn i et landslagsmiljø hvor treningen var systematisk og organisert, noe som førte de norske ungdommene helt til topps på verdensbasis.
– Så det var ikke akkurat «Red sails in the sunset» dere drev med?
– Nei, det var aktiv og hard konkurranseidrett.
Og det ble mer av det samme da han kom i militæret. Han var i en idrettstropp som var stasjonert i Horten, hvor de var fri til å trene så mye de ville. Og idretten, ja, det var seiling. 
– Konkurranser?
– Ja, vi ble påmeldt til militærnordisk mesterskap, og det vant vi. Deretter ble vi sendt til VM i Pakistan, hvor vi fikk en fjerdeplass.
Etter militærtjenesten kom han inn på Norges Idrettshøyskole, og hadde allerede da utøvd idretten sin mer eller mindre verden rundt, med til dels strålende resultater. Han tok en cand. mag grad med grunnfag idrett, kroppsøving, og trenerutdanning. Og opplevde at nettopp dette med trenerfunksjonen ble viktigere for ham enn å konkurrere.
– Det hadde begynt å spisse seg kraftig til i toppen, og jeg følte nok at jeg ikke hadde den indre driven til å henge med. Men det å trene andre, derimot, var jeg motivert for. Og jeg har aldri angret på at jeg satset på det.
Generalsekretær
I sin første jobb etter Idrettshøyskolen fikk han god bruk for både trenerkompetansen og seilererfaringen, det var som avdelingsleder ved seillinja på Horten videregående skole, den tidens «NTG» for seiling. Der var han fra 1996 til 1998. Så fikk han en dag en telefon fra en annen markant mosseseiler, Ole Petter Pollen.
– Han drev et prosjekt med intern lederopplæring og teambuilding i Vegdekke, hvor de brukte to 48 fots havseilere på tre døgns tokt, og jeg ble spurt om å være skipper og veileder i prosjektet.
Per Christian slo til, og overtok etter hvert prosjektet med egne båter og innleide skippere da Vegdekke trakk seg ut. Deretter drev han med import og salg av forskjellige seilbåter, inntil han ble kontaktet av Norges Seilforbund med forespørsel om han kunne tenke seg å være med på to prosjekter.
– Det var et opplegg for yngre, gode seilere som ville bli bedre i storbåtseiling, og vi brukte «Fram XV», kongens 50 fot store båt. I tillegg var det et barne- og ungdomsprosjekt, hvor vi skulle introdusere tomannsjoller for de unge seilerne, inntil da hadde de bare seilt enmanns optimistjoller.
Jobben medførte en del administrasjon, han hadde ansvaret for breddearbeidet i forbundet, og var kontakt ut mot de lokale klubbene. 
Ved årsskiftet 2017 – 2018 ble han konstituert som generalsekretær i seilforbundet, og fast ansatt i et fire års åremål 12. oktober. 
Miljøvennlig
– La oss snakke litt om seiling i en sosial sammenheng, sporten har vel ikke akkurat vært tilgjengelig for alle? Jeg tenker på de betydelige utgiftene med å anskaffe og drifte båt.
– I noen grad har det nok vært slik, men det jobbes innen miljøet med å bryte de økonomiske barrierene. Vi legger til rette for at barn og unge ikke trenger å eie sin egen båt for å seile, blant annet med klubbeide båter, i et inkluderende og romslig miljø. Så dette med seiling som overklasseaktivitet er rett og slett ikke riktig.
Dessuten er trenden generelt i retning av mindre og rimeligere båter, kan generalsekretæren opplyse om. Det er ikke bare hver mann sin båt lenger, tenkningen og praksis er i ferd med å forandre seg. Utleiemarkedet er raskt voksende, og foreninger og klubber har båter som medlemmene disponerer sammen.
– Og det er jo, som så mange andre ting ved seiling, svært miljøvennlig. Det aktualiserer felleseie, båtene ligger mindre brakk, de er mindre, letter og billigere. Og når man har båt i et felleseie kan man jo også drive med andre ting på fritida, uten å ha dårlig samvittighet med tanke på båten som ligger der ubrukt.
– Skjønner. Enn du, i sommerferien, for eksempel?
– Familien har hytte på Hvaler, det blir nok litt seiling, ja.
– Ellers?
– Faren min er fra Ringsaker, vi er på hans hjemtrakter og går på ski. Det gir meg noe av den sammen gleden som å seile.
– Og så har du båt i Søly?
– Ja, vi har en to – tre stykker.
Tekst: Lars Rune Debes
Foto: Jørn Mortensen
Del
Foregående artikkelArne Sandaker: 35 år med moter
Neste artikelHar trent hjertepasienter i form i 12 år
BBF Magasinet - Bil Bolig Fritid - Blir produsert av PS Press Reklame. I tillegg til å være et nettsted er det også et trykk magasin som kommer ut en gang i mnd. i 21.000 eksemplarer. Ta kontakt med Jørgen for mer informasjon om annonsering 926 82 695

NO COMMENTS