Hun har medaljer og pokaler i bøtter og spann. Merittlista inneholder både VM-gull på maraton og utallige andre triumfer. Og Mariann Stenbakk (70) er «still running strong». 

Medlajer Marianne StenbakkPer L. Johansen (tekst og foto)

Du har sikkert sett henne –  i karakteristisk stil og fint driv langs veier og gater i mossedistriktet. I en alder da de fleste sitter trygt parkert i sofaen, har Mariann Stenbakk stadig nye løpende mål i sikte.

– I år har jeg blant annet planer om en 10.000-meter under verdensmesterskapet for veteraner i Lyon i Frankrike i august, sier hun.

Da må treningen holdes ved like, må vite. Og kanskje blir det en ny VM-medalje av samme valør som den hun sikret seg på maraton under veteran-VM i Eugene i Oregon, USA, i 1989. Gull, altså…

Hvor mange treningstimer Mariann har lagt ned, og hvor mange kilometer som er forsvunnet under skoene hennes i løpet av snart 45 år med trening og konkurranser, har hun ikke peiling på. Men det må være tusenvis, for ikke å si titusener, av både timer og kilometer.

La oss gå tilbake til 1967. Da flyttet Mariann Stenbakk fra Kirkenes til Moss sammen med ektemannen William, som i parentes bemerket er en eneste som har fullført samtlige løp i Mossekarusellen. I Kirkenes hadde Mariann spilt håndball og konkurrert litt på ski. De første årene i vinterlig ustabile Moss ble det noen skirenn på fruen fra det høye nord. Men i 1970-71 begynte Mariann så smått å satse på en annen løpebane – i dobbelt forstand.

– På den tiden var det ingen damer som løp, så jeg snek meg ut bare når det var mørkt. Grete Waitz var det store forbildet, men du kan vel si at jeg har vært med på å gå opp løypa for ”jentene” på dette området, smiler hun.

Marianne Stenbakk vis fremMariann spilte bedriftshåndball for Noblikk, og damene begynte å løpe Tirsdagsløpet. Så ble det Moss Idrettslag (MIL) og «ordentlig» trening. Ståle Jan Frøynes i friidrettsforbundet forsto at Mariann kunne bli virkelig god på de lengre distansene. Han utarbeidet et treningsprogram for henne med nettopp det for øyet. Og det bar solide frukter. For etter at Frøynes kom inn i bildet, «balla det på seg». Plasshensyn forbyr oss  å gå i detaljer om alle de resultatene Mariann har notert seg for. At de er gode, finner vi beviset for hjemme i Furuåsen på Krapfoss. En god del av de gjeveste medaljene, de med snor,  er sirlig hengt opp på en stokk, mens de fleste ligger trygt plassert i en stor kakeboks.

– Jeg må snart få rotet meg til å ta en skikkelig opptelling, kommenterer hun.

I 1979, 34 år gammel, tok Mariann den første av i alt fem seire i det 30 kilometer lange Norgesløpet. Etter å ha forberedt seg i ett år debuterte hun på hel maraton (42.195 meter) i Stockholm som 39-åring i 1984. Hun startet nesten bakerst i feltet, og tiden 3,17 var derfor egnet til å imponere. Mariann tok turen tilbake til den svenske hovedstaden de neste fire årene. Og den siste gangen presset hun tiden ned i 2.52.24.

Mariann har løpt 14 helmaraton, hvorav 11 på under tre timer. Den personlige rekorden skriver seg fra Drammen i 1989, da 44-åringen ble klokket inn på 2,49,36. Alle som ikke selv har forsøkt å løpe (og alle som har forsøkt), skal vite at det er en storartet prestasjon! I dag er det ikke mange norske kvinnelige løpere, heller ikke de yngre, som matcher den tiden. Men så ble da også Mariann tatt ut på det norske landslaget sammen med Grete Waitz og Ingrid Kristiansen! Og hun har vært kåret til Norges beste veteranløper.

Mariann Stenbakk har altså deltatt i en lang, lang rekke løp, både gate- og baneløp, på kortere og lengre distanser – stort sett lange. Hun har slukt asfalt i nær sagt alle verdenshjørner. Ja, sitt siste maraton løp hun på Hawaii som 49-åring.

– Det er rett og slett vindunderlig å løpe når ting fungerer, sier hun.

– Så mye løping på hardt underlag over så lang tid må ha resultert i mange skader?

– Faktisk ikke. Jeg har jo den fordelen at jeg er lett i kroppen. Jeg har vært bevisst på å drive mye styrketrening, og så har jeg lagt stor vekt på å variere bruken av sko, sier hun.

– Hva har løpingen gitt deg?

– Veldig mye. Først og fremst mye moro. Jeg har sett steder jeg ellers aldri ville ha besøkt. Jeg har truffet mange hyggelige mennesker og fått mange gode venner. Men i og med at jeg liker å konkurrere, er  det den aller viktigste drivkraften, avrunder den usedvanlig lettbeinte 70-åringen.

Del
Foregående artikkelTerje Kinn: Strengenes herre
Neste artikelJeløy Vespa Club suser av gårde
BBF Magasinet - Bil Bolig Fritid - Blir produsert av PS Press Reklame. I tillegg til å være et nettsted er det også et trykk magasin som kommer ut en gang i mnd. i 21.000 eksemplarer. Ta kontakt med Jørgen for mer informasjon om annonsering 926 82 695

NO COMMENTS