I begynnelsen av november er det feiring på mølla i Moss. Da kan man markere at hjørnesteinsbedriften har eksistert i 125 år. – Vi satser på at det blir 100 nye år, smiler nyansatt fabrikksjef Tom Joel Berglind.

Det er en solid jubilant som samler sine ansatte, forretningsforbindelser og venner til feiring på Refsnes Gods. De 50 ansatte sørger for en omsetning på 160 millioner kroner.

I mange hundre år har det vært møllevirksomhet i Moss. Byen ble bygget opp rundt mølledrift og sagbruk. Det er derfor et viktig stykke byhistorie det handler om når en av landets siste gjenværende kystmøller jubilerer.

– Nærheten til sjøen er viktig for oss. Vi har ukentlige båter innom. Båter som har en last på 3000 tonn. Til sammenlikning går det cirka 30 tonn på en lastebil, forklarer teknisk sjef Børre Larsen.

En moderne bedrift
Han er veteranen framfor noen på mølla i Moss. Det er 30 år siden han startet på verkstedet.
– Jeg har aldri hatt noe behov for å skifte jobb, for her har jeg det godt med mange bra utfordringer og et godt miljø. Ting har imidlertid endret seg mye på 30 år. Nå produserer vi vel dobbelt så mye med mindre bemanning enn den gang. Selv om tempoet er høyere så trives jo folk godt likevel. Bygningsskallene har ikke endret seg vesentlig, men på innsiden er alt nytt og moderne, sier han.

Minimalt sykefravær
Trivselen gir positive resultater på mange måter, blant annet når det gjelder sykefraværet.
– Vi har kun en prosent sykefravær. Det er det ikke mange som kan matche. Dette har selvsagt sammenheng med trivsel. De to viktigste faktorene for trivsel er at alle i produksjonen tar ansvar for hverandre, og i tillegg har vi en ledergruppe som gjør hverandre gode, mener fabrikksjef Tom Joel Berglind som ikke har fartstid på mølla i Moss lengre enn siden 16. august.

100 produkter
Med gode gamle Bjørn Havregryn som en evigvarende bestselger og 95 prosent av havrekonsumet hos norske privathusholdninger kan Lantmännen Cerialia, som mølla i Moss egentlig heter, feire seg selv. Totalt produserer bedriften rundt 100 forskjellige artikler. En av dem hadde nylig sin lansering; nemlig Steel Cut Havre.

– I stedet for flak av havre prosesserer vi havren på en helt annen måte. Det blir litt mer å tygge på. Denne varianten er veldig populær i USA, og jeg er sikker på at den vil slå an også her, sier fabrikksjefen. Selv om han ikke har mange månedene i sjefsstolen så er fabrikksjefen trygg på at mølla i Moss har en god framtid.

– Det som slår meg er at mølla i Moss er en moderne bedrift med et godt arbeidsmiljø og at de ansatte har masse bra kvalifikasjoner. Dette er viktige ting å bygge fremtiden på.  Driften er sunn og god så det er ingen grunn til å tro at det bedriften ikke skal leve i ytterligere 100 år, smiler han.

Trangt om plassen
– Vi har behov for å ekspandere, utvikles videre og øke omsetningen. Det bygges rundt oss, nabotomter omreguleres til boliger og det blir stadig trangere.  Etter hvert kan det bli en utfordring for distriktets bønder å få levert korn til oss. Vi håper derfor Moss kommune spiller på lag med oss og bidrar til gode rammebetingelser, sier han.

Historien
Mølla i Moss er ett av to produksjonssteder Lantmännen Cerealia har i Norge, hvorav det ene er i Moss. Selv om dagens mølle i år feirer 125 års jubileum så er det dokumentert mølleaktivitet i Moss siden 1400-tallet. Rundt elva var det på det meste 15 mindre møller som kvernet mel på steiner.
Etter hvert ble vannkraft erstattet med turbiner, og steiner ble erstattet med stålvalser. På slutten av 1800 tallet ble møllene samlet under Moss Aktiemøller og Herik Gerner gikk på børsen. Møllene her var moderne og verdens første melsilo ble installert i 1938.

Kornkvaliteten på norsk korn var ikke bra nok og tidlig på 1900 tallet ble det bygget en stor kornsilo ved havnen i Moss. Denne ble lager for oversjøisk korn – i stor grad korn som kom fra USA. Bjølsen Valse Mølle og Moss Aktiemøller var i konkurranse med hverandre helt frem til 1971, men da kjøpte Bjølsen konsernet bedriften i Moss.

Møllene langs Morseelva begynte å bli gamle og det var utradisjonelt å frakte korn fra havnen og opp til disse. I 1977 ble det derfor bygget en ny og moderne møllebygning ved siden av den store kornsiloen. Det var revolusjonerende når hvete, rug, ris, grøpp og havremølle ble startet opp i samme bygning. Dette ble også den første mølla i verden som tok i bruk datamaskiner.

Helt frem til 1995 var det kornmonopol i Norge. Det vil si at staten eide kornet og melet, og at møllene fikk godtgjørelse for å male melet. Det var gode tider for møllene. Etter hvert så bransjen at dette ville endre seg, det var stor overkapasitet på melsiden, og et omfattende strukturarbeid startet. I mellom tiden ble Bjølsen og Moss Aktiemøller kjøpt opp av Nora Industrier i 1986 som senere fusjonerte med Orkla i 1991.

Nora Industrier var kjent for matproduksjon, og kraftfòr produksjonen ved Moss Aktiemøller ble dermed lagt ned. Heldigvis ble det satset på havregryn og i 1996 ble det installert en ny moderne mølle. Det ble samtidig besluttet å legge ned hvetemelproduksjon i Moss. I denne anledning fikk bedriften støtte av SND til å starte opp ny virksomhet. Dette skulle bli bedriftens nye vei – fra mølle til næringsmiddelfabrikk. En ny og moderne cerealfabrikk ble etablert og i dag produseres kjente varemerker som Axa Go’dag og Bjørn havregryn i Moss.

Når det produseres havre blir det mye biprodukt i form av skall. Dette skallet blir i dag brent i en stor biokjele og energien går tilbake til produktene i form av steam. I tillegg har mølla så mye energi til overs at de leverer varme til Moss sentrum.

Dette er Lantmännen
– Lantmännen er et landbrukskooperativ og er ledende i Norden innenfor jordbruk, maskineri, bioenergi og matvarer.
– Eierne er 27 000 svenske gårdbrukere.
– Konsernet har 10000 ansatte og virksomhet i 20 land.

Tore Kubberød (tekst)
Jørn Mortensen (foto)

Del
Foregående artikkelMoss Byrevy skal spre glede fra scenen
Neste artikelSuzuki Vitara: – Her får du mye bil for pengene
BBF Magasinet - Bil Bolig Fritid - Blir produsert av PS Press Reklame. I tillegg til å være et nettsted er det også et trykk magasin som kommer ut en gang i mnd. i 21.000 eksemplarer. Ta kontakt med Jørgen for mer informasjon om annonsering 926 82 695

NO COMMENTS